Faren har kreft. Har det vondt.

Gutt, 14

Hei, faren min har nylig blitt diagnostisert med kreft i hjernen. Legene sier den er ondartet og er veldig farlig. Faren min er 79. Mamma er litt fraværende. Jeg finner meg alene oppi det her. Har familie rundt meg som bryr seg men klarer ikke å se noe positivt i situasjonen min. På skolen er det press, hjemme er det et slitsomt. Sliter med tanker i huet. Føler jeg ikke snart klarer mer. Jeg er så sliten. Lærerne på skolen bryr seg ikke. Føler jeg ikke har noen å gå til. Vennene mine virker som å ikke bry seg selv om jeg pleier å være utadvendt og bry meg om dem. For hver dag blir det tyngre og tyngre. Liker ikke meg selv så mye heller kanskje. Jeg føler at jeg ikke påvirker noe som helst. Null verdi

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, kjære deg.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss dette. Det er veldig synd å høre at faren din har fått kreft. Det er ikke rart at du nå har det vanskelig. Du står nå oppi mye usikkerhet og opplever kanskje manglende kontroll. Dette er vanlig å kjenne på når noen som står en nær er alvorlig syk.

Jeg tenker det er veldig viktig at du får snakket om hvordan du har det med en voksen her. Du skal ikke bære på disse vonde tankene og følelsene alene. Kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor? Vis gjerne det du har skrevet til oss.

Jeg tenker også det er viktig at læreren din vet hvordan du har det hjemme slik at det kan tas hensyn til deg. Jeg er sikker på at lærerne bryr seg om deg! Vis gjerne det du har skrevet til oss til moren din, slik at hun kan støtte deg.

Jeg ønsker deg alt godt. Ta vare på deg selv. Les gjerne gjennom artiklene jeg har lagt ved til deg. Kanskje kjenner du deg igjen i noe der?

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 22.11.2021