Bekymret for moren min, hun har slutta å spise og sliter psykisk.

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du er bekymret. Du forteller at moren din har hatt mange belastninger i det siste; alt fra stress og angst til et dødsfall i nærmeste familie. Og i tillegg en hendelse der du måtte ringe 113. Jeg kan tenke meg at det var skremmende for både henne og deg!

Nå ser du at moren din har det vondt, jeg tenker det er fint at du følger med på henne. Men jeg vil tro at det også er vanskelig for deg som barnet hennes, at hun viser så tydelig at hun ikke har det bra, og at hun er så sliten. Da kan det hende hun ikke føles som en så trygg og stabil person for deg som en forelder skal være. Kanskje føles rollene litt snudd på hodet og at det er du som må støtte henne?

I så fall kan det hende at moren din trenger litt hjelp. Har du sagt til henne at du bekymrer deg for henne og at du skulle ønske hun hadde mer energi til å være med deg? Det trenger hun å vite om. Jeg vil derfor anbefale deg å snakke med henne om det du tenker på.

Du kan forsøke å fortelle moren din at du bekymrer deg mer enn hun kanskje vet. Kom med konkrete eksempler på ting du ser/hører som gjør deg bekymret, f.eks at hun ikke spiser eller at hun trener så mye. Be gjerne om at hun forteller deg litt om hvordan hun har det og hva det er som gjør henne så sliten. I tillegg syns jeg du skal si at du savner at dere to gjør ting sammen. Det kan få mamma til å forstå at hun kanskje ikke helt klarer å ta vare på deg slik hun skal nå, og at hun trenger litt hjelp for å få gjort noe med det.

Selv om det ikke er ditt ansvar alene å hjelpe mamma så kan det være godt for deg å evt få vite hva som skjer med henne nå og om hun har tenkt til å søke hjelp. Da slipper du å gå og lure. Men det er mamma selv som må ta tak i problemene sine hvis hun kjenner at hun har det veldig vanskelig.

Ellers lurer jeg på - har du andre nære voksne personer i familien din som du kan dele dine tanker med? En annen forelder? Besteforelder, tante/onkel, eller en av mammas venner? Det er viktig at du også sier ifra til noen andre voksne om det du føler på, slik at du tar bekymringen litt vekk fra dine egne skuldre og over på de som er voksne i familien.

Det kan jo hende at den andre voksne du prater med kan ta et ansvar her for å be mamma om å søke litt hjelp. Hvis moren din har angst eller andre psykiske problemer så finnes det god hjelp å få.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Så fint at du viser omsorg for mamma. Jeg håper hun vil høre på deg om du får pratet med henne om bekymringen din.

Hvis du sjekker ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt så får du flere tips til hvordan du kan snakke med mamma på en god måte, og du får tips om hvor man kan få hjelp om man har foreldre som strever psykisk. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no