Bekymret for moren som slanker seg og som sliter psykisk.

Hei,

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no

Vi er to som svarer deg, både psykolog og spesialist i psykisk helse.

Det høres ut som du blir satt i en veldig vanskelig posisjon med moren din. Det høres ut som hun strever mye og at du får det med deg, samtidig som hun ikke vil gi deg nok informasjon om hva det handler om og også nekter å gå til helsevesenet selv. Da er det nesten umulig for deg å få gjort så mye, samtidig som du selvsagt kjenner et behov for å gjøre noe. Det må være veldig frustrerende og vanskelig for deg!

Er det mulig for deg å få frem til moren din at du er bekymret og at du kjenner det er tungt at du får det ansvaret? Er det noe dere snakker om, eller har hun vansker for å ta i mot det du kommer med hvis du sier noe? Er det noen andre i familien du eventuelt kan snakke med og få hjelp av? Besteforelder, tante/onkel, eller en av mammas venner? Det er viktig at du også sier ifra til noen andre voksne om det du føler på, slik at du tar bekymringen litt vekk fra dine egne skuldre og over på de som er voksne i familien.

Nå ser du at moren din har det vondt, jeg tenker det er fint at du følger med på henne. Men jeg vil tro at det også er vanskelig for deg som barnet hennes, at hun viser så tydelig at hun ikke har det bra, og at hun blir tynnere og sliten. Da kan det hende hun ikke føles som en så trygg og stabil person for deg som en forelder skal være. Kanskje føles rollene litt snudd på hodet og at det er du som må støtte henne?

Jeg tror det er ganske viktig at du ikke overtar ansvaret for moren din hvis hun strever mye, og at du får hjelp av noen andre voksne hvis moren din ikke tar ansvar for sin egen helse. Det er alltid slitsomt å være pårørende for noen med store vansker, men spesielt som barnet til noen, og alene. Det skal ikke være sånn at du går med dette på egenhånd.

Det er også viktig for deg at du har noen å snakke med om din bekymring for moren din. Du kan snakke med faren din og med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Du kan også kontakt hennes fastlegen og snakke med legen om din bekymring for moren din. Fastlegen hennes har taushetsplikt, men kan lytte til det du har å si og enda viktigere så kan legen hjelpe moren din slik at hun får det bedre med seg selv på sikt.

Kanskje trenger dere også hjelp til å snakke sammen, for eksempel via familievernkontoret eller liknende. Du kan selv kontakte nærmeste familievernkontor. Det er ikke sikkert hun vil være med deg til en samtale der, men du kan spørre henne. Du kan uansett selv få hjelp der og ha noen å snakke med om dine bekymringer for henne.

Ikke gå alene med dine bekymringer for moren din! Snakk med noen av de jeg har anbefalt deg her. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Hvis du sjekker ut artiklene vi har lagt ved under svaret så får du flere tips til hvordan du kan snakke med mamma på en god måte, og du får tips om hvor man kan få hjelp om man har foreldre som strever psykisk. Ønsker dere begge msse lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog og

ung.no

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no