Vennen vil mest sannsynlig benekte å ha et problem første gangen du tar det opp. Da kan det være lurt å vente en stund, for så å ta det opp igjen. Det viktigste er å prøve å være nettopp en god venn, du skal ikke gjøre det samme som en som behandler.

Her er noen tips om hva du kan gjøre som venn/venninne:

  • Fortell vennen din hva som gjør at du blir bekymret.
  • Selv om du skulle bli avvist, bør du fortsette å vise at du er en venn, og at du er der hvis han/hun trenger deg.
  • Hvis han/hun forteller deg om problemene sine, er det veldig viktig å oppmuntre til å snakke med en voksen person, f.eks. lærer, helsesykepleier, lege eller foreldre.
  • Vær svært forsiktig med å love at du ikke skal si noe til en voksen. Dersom problemet utvikler seg, kan det bli en belastning for deg å bære på en slik hemmelighet. Hvis det blir slik at du føler du må snakke med foreldrene eller en lærer, bør du først fortelle det til din venn og forklare hvorfor, samtidig som du forsikrer at du fortsatt er en venn. Kanskje dere kan være sammen om å fortelle det?
  • Når han/hun først har kommet i behandling, er det godt om du viser tålmodighet og forstår at sykdommen ikke går over på kort tid.
  • Selv om din venn er heldig som har din støtte, er det ikke ditt ansvar å prøve å løse hans/hennes problemer. Fortsett å være deg selv.
  • Vær svært forsiktig med å diskutere vekt, kalorier og mat.
  • Spør heller om hvordan han/hun egentlig har det!
  • Som venn er din hovedoppgave nettopp å være venn; å dele bekymringer og gleder med hverandre, lytte til hverandre og oppmuntre hverandre og gjøre hyggelige ting sammen.

Du kan også finne informasjon om spiseforstyrrelser fra SPISFO (Foreningen for personer med spiseforstyrrelser). På SPISFO sin nettside er det egne artikler for både den som er syk og deg som er venn/pårørende.

Skjuler problemet sitt

Husk at det ofte ikke er lett å si hvem som har spiseforstyrrelser, fordi de ofte er flinke til å skjule at de overspiser, kaster opp eller sulter seg.

Det handler om mer enn mat

Spiseforstyrrelser handler ikke bare om mat, men også om hvordan personen har det. For å kunne bli frisk av en spiseforstyrrelse er det viktig å både få hjelp til å spise vanlig igjen og til å få det bra inni seg og med seg selv.

Er vennen din motivert til å bli frisk?

Hvis vennen din har en spiseforstyrrelse, kan du oppleve at han/hun har motstand mot å få hjelp og motstand mot å gjøre det som skal til for å bli bra, som å spise vanlig og slutte med oppkast eller annet. Det er vanlig og betyr ikke at vennen er umulig eller ekstra vanskelig. Det kan ta tid å få til motivasjon for å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen. Du kan vise forståelse for det, men samtidig fortsette å være tydelig på at hjelp er viktig.

Foreløpig aksept

Prøv å akseptere at det er sånn hun har det foreløpig, og at til hun har kommet videre med spiseforstyrrelsen, vil behovet for å misbruke mat fortsatt være der. Prøv å behandle han/henne helt vanlig. Fortsett å spise helt vanlig når dere er sammen. De fleste trenger profesjonell hjelp for å komme ut av spiseforstyrrelsen, men de trenger folk rundt seg som behandler dem helt vanlig.

Godt å snakke med "likesinnede"

For mange kan det være fint å snakke med noen andre med spiseforstyrrelser. Be henne ta kontakt med SPISFO eller ROS, så treffer hun mennesker som selv har eller har hatt spiseforstyrrelser. Der finner du som venn også råd og informasjon.

Sykehus

Noen få med spiseforstyrrelser som er svært undervektige eller har lyst å ta livet sitt, kan trenge innleggelse på sykehus. Det finnes avdelinger for det på sykehus ulike steder i landet. Er vennen din innlagt på sykehus, er det veldig verdifullt at du og andre venner holder kontakten.