Spørsmål og svar

Jeg bor langt unna venner og skole, det er krangling hjemme. Hva gjør jeg?

Jente, 13

Hei. Eg er jente 13 og bor ganske langt unna skulen. Eg har Familie og venner som bur nærmare skulen og eg sove av og til hos dei men mamma blir fort sint når eg ikkje kommer heim og tvinger meg ofta te å vera heima. Eg får ofte ikkje gå på besøk til folk eller vera ute får det går sjeldent buss heilt heim og mamma gidder ikkje hente. Eg må stå opp gry tideli får og nå første buss og på veien må eg også bytte buss som då gjer at eg må stå ite i ofte pissregn i 20min++ aleine og vente på neste buss. Mamma skjønner ikkje at dette er slitsomt eller at eg har behov får å vera md venner og finne på ting på fritida. Eg er allerede ein veldi sosial person som har mykje energi. Eg har prøvd å snakke md hun fleire gonger men det hjelper ikkje. Eg har og ingen venner der kor eg bur som gjer at når eg er heime så gjer eg ingt. Heime er det og mykje krangling mellom mamma å kjæresten hennas som gjer at eg berre sitter oppe på rommet mit heile dagen å kjeder meg. Kva skal eg gjera?

Svar

Hei!

Det er helt forståelig at du blir frustrert av bo-situasjonen din! Du er en sosial og energisk jente, skriver du, som trenger å være rundt venner. Når venner er langt borte, skole er langt borte og ting hjemme i tillegg er vanskelig, da er det ikke rart du reagerer.

Det er ekstra leit at moren din ikke forstår hvor slitsom situasjonen din er og at hun både blir sint og tvinger deg til å være hjemme. Jeg tenker at det burde vært motsatt - hun burde støttet deg i å finne ut hvordan dere best kunne ordnet hverdagen din. F.eks ved å la deg litt oftere overnatte hos familie og venner, og litt oftere hentet deg når du trengte å komme hjem. Det er en foreldreplikt å gjøre hverdagen trygg og overkommelig for barna sine. Slik du beskriver moren din nå så synes jeg hun tar for lite ansvar for at du skal ha en god hverdag.

Du spør hva du skal gjøre. Det er fint at du har forsøkt å snakke med mamma men det er synd at hun ikke lytter til deg. Kan du isteden prøve å snakke med noen av de voksne der du pleier å overnatte? Mitt håp er at du føler deg trygg nok på noen av disse til å be om litt hjelp. Du kan spørre om det er mulig å få laget en fast avtale om overnatting, f.eks et par ganger i uken. Det kunne kanskje gjort ting litt lettere for deg? Du kan spørre om kanskje de kan kjøre deg hjem noen ganger og. I tillegg kan du be om hjelp til at de snakker med mamma for deg. Det kan mange ganger hjelpe at en annen voksen som kjenner familien, snakker med forelderen. Da kan det bli lettere for forelderen å se alvoret.

Det å be om slik hjelp er en måte å ta vare på seg selv på, det er ikke å sladre. For situasjonen din slik du beskriver den nå kan ikke fortsette. Da tror jeg du vil bare mer lei deg og mer sliten.

Hvis ingen av de voksne du kjenner får pratet med mamma så må du si ifra til noen andre. Kan du f.eks få snakket med noen på skolen du går på, om den slitsomme hverdagen du har med reising til og fra? Det er et sted å starte en samtale. Hvis du får sagt litt om det, og at du trenger hjelp til å finne løsninger med mamma, så kanskje en på skolen kan hjelpe deg med noen gode ideer og til en prat med mamma. Om du ikke vil snakke med kontaktlærer så ta en prat med sosiallærer, rådgiver eller helsesykepleier. Dette er støttepersoner på skolen som har som jobb å hjelpe alle elever som trenger det.

Det er fint at du sa ifra om hvordan du har det hjemme. Du fortjener en enklere hverdag og du fortjener å få det bedre hjemme.

Jeg legger ved noen artikler under her som har flere tips til hvor man kan få hjelp og hva man kan gjøre når man har en vanskelig hjemmesituasjon. Les dem gjerne. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 15.12.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål