Vil bo mindre hos pappa, men han spiller på sympatien min og blir sur.

Hei!

Det er bra du reagerer på måten faren din behandler deg på. Det at han kontrollerer deg, spiller på samvittigheten din for å få deg til å være sammen med han eller snakker dårlig om mamma foran deg - det er ikke greit gjort.

Selv om skilsmissen har vært tøff for din pappa og han kan kjenne seg ensom så må han la deg som 17-åring få leve et selvstendig liv. Om han har det vanskelig så bør han finne andre måter å hjelpe seg selv på. Han er voksen og dermed har han selv ansvaret for sine egne følelser og handlinger.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at du må forsøke å si ifra til pappa på en real måte en gang til, litt sånn "overordnet". En dag ting er rolig og dere ikke krangler fra før så kan du be om en prat. Si at det er noe du har tenkt på som du vil si og som det er viktig for deg at han hører på uten å bli sint. Så kan du forsøke deg på noe slikt:

"Pappa, jeg trenger at du lar meg få være mer selvstendig enn du gjør nå. Jeg vil gjerne bo hos deg og at vi skal ha det bra sammen men jeg vil bestemme selv når jeg skal være med venninner. Det er viktig for en på min alder å få være med venninner. Jeg liker ikke når du prater dårlig om mamma foran meg eller blir sur når jeg sier at jeg vil være med henne. Det får meg til å få dårlig samvittighet. Kan du la meg bestemme mer over meg selv, da tror jeg vi kan få det hyggeligere sammen her hjemme."

Dette er så klart bare et forslag fra meg. Du kjenner faren din best og vet hvilke ord som kan passe. Hvis du ikke vil snakke mer med han så hva med å skrive noe lignende i et brev eller i en melding på telefonen til han? Det kan føles lettere for pappaen din å lese noe slikt enn å høre det muntlig.

Jeg håper at han da vil skjønne litt mer av alvoret. Hvis ikke så tenker jeg du bør vurdere å flytte mer til moren din eller eventuelt flytte på hybel, slik du først planla. Du er stor nok til å velge selv hvor mye du vil bo hos hver forelder. Det er uansett ikke lenge til du er 18 år og kan bestemme helt selv.

Og uansett om du bor mindre hos pappa så kan dere jo fortsatt møtes og finne på ting, f.eks etter skolen din. Kanskje blir det lettere å ha et godt forhold i forbindelse med at dere gjør noe hyggelig sammen, utenom husets fire vegger. Tenk etter hva dere begge liker og kom med forslag til ting du og pappa kan gjøre. Om du foreslår noe slikt blir det kanskje lettere for pappa å si ja til en annen bo-ordning uten å spille på din sympati og samvittighet? Da skjønner han at du egentlig vil være med han men at du skulle ønske det var lettere.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler til deg om hvordan man kan prate med foreldre og om det å ha to hjem og hvilke rettigheter man har til å bestemme selv hvor mye man vil bo hos hver forelder. Les dem! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no