Pappa skriker og sier stygge ting, jeg blir skikkelig lei meg. Jente 15
Jente, 15
Pappaen min hadde ikke en så veldig bra barndom som jeg vet. Han skriker veldig ofte og blir veldig ofte sur på meg. Jeg vet at jeg er en jente som ikke gjør så mye galt. Men det føles ut som at han ikkevil ha meg her. Han kaller meg masse stygge ord hele tiden som jeg blir skikkelig lei meg av. Når jeg kom hjem fra skolen en hadde vi snakket sammen på tlf dagen føre da jeg var hos mamma og da snakket ha ikke særlig fint til meg. Dagen etter ringte han meg også snakket jeg ikke så fint til han. Da jeg kom hjem mener han pl at jeg er så sur og sånn hele tiden men jeg er egt bare skikkelig lei meg på måten han behandler meg på. Derfor sa jeg at jeg snakker litt stygt til folk som ikke har respekt for meg. Da klikket det for han også sa han «jævla drittunge» til meg og sa at jeg skulle flytte til mamma. Nå virker det som at han har glemt det eller noe, så nå driver han og spør meg hele tiden om hvorfor jeg er så sur og sånn. Han vet ikke at jeg har gråte oppe på rommet mitt kjempe lenge e
Svar
Hei!
Jeg forstår godt at situasjonen med pappa er vanskelig! Ingen fortjener å bli kalt stygge ord eller få høre at de ikke er ønsket hjemme. At du blir lei deg, sint eller trekker deg unna er helt normale reaksjoner på å bli behandlet sånn som du har blitt av din pappa.
Selv om du er en ungdom så er du fortsatt mindreårig og du er barnet til pappa. Da er det hans ansvar å behandle deg med respekt og ta vare på deg. Dette må han gjøre, selv om han er stresset eller har hatt en vanskelig barndom selv. Pappa har ansvar for sine egne reaksjoner, og har han utfordringer med sitt eget sinne, uansett om det er pga barndommen hans, så må han søke hjelp så han kan bli en trygg forelder.
Så hva gjør du? Jeg lurer på om du kunne forsøkt å forklare pappa hvordan hele denne hendelsen du beskriver, har påvirket deg. Det beste er å snakke med han utenom krangel, en dag det er rolig. Du kan si til han noe slikt:
"Pappa, det du sa til meg den dagen om at jeg var en jævla drittunge og at du vil jeg skal flytte til mamma, det gjorde meg veldig lei meg og jeg gråt lenge etterpå. Jeg skulle ønske du kunne snakket til meg på en hyggeligere måte.”
Noen ganger skjønner ikke voksne hvordan det de sier oppleves for barna. Klarer du å si noe om det så kan det hende pappa vil forstå og klare å endre seg. Du kan også skrive ned dette og gi det til han i en melding eller i et brev, om det føles bedre.
Hvis det blir for vanskelig for deg å snakke med pappa eller det føles ubehagelig så vil jeg anbefale deg at du i tiden fremover bor mest hos mamma. Til situasjonen har roet eller endret seg. Du bør snakke med mamma om alt du opplever med pappa, og finne ut av hvordan du kan ha en så trygg hverdag som mulig.
Det er viktig at du vet at barn og ungdom har rett til å være med å bestemme hvor mye de vil bo hos hver når foreldre er skilt. Det står det om i Barneloven. Blant annet står det at "fra barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener når det gjelder hvor mye det skal bo hos hver forelder". Du er 15 år nå, så da skal det tas særlig stort hensyn til dine ønsker. Jeg vet ikke hva du tenker om saken akkurat nå? Men vit at de voksne i alle fall skal ta hensyn til deg når det gjelder hvor mye du skal bo hos hver forelder.
Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. I tillegg legger jeg ved noen artikler under svaret mitt her som du kan se på. De handler om det du tar opp. Det er fint at du sier ifra når en voksen tråkker over grensene dine.
Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 16.3.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
