Savner mamma når jeg er hos pappa <3

Hei du!

Jeg skjønner veldig godt at du savner mamma når du er hos pappa. Du forklarer veldig godt hvor trist du blir og at du skulle ønske du kunne være med henne hele tiden. Samtidig er du glad i pappa og vil være hos ham også.

Det du forteller om har jeg hørt veldig mange ganger fra barn og ungdommer med to hjem. Det er veldig normale følelser å ha. Når du savner mamma, så betyr det jo egentlig at du er glad i henne og at hun er viktig for deg. Det er jo veldig bra.

Du skriver at du snakker med mamma på melding når du er hos pappa. Hjelper det litt på savnet? Kanskje du kan ringe henne også? Jeg vet ikke om det er praktisk mulig for deg, men mange som bor i to hjem har det ganske fleksibelt slik at de kan være litt mer hos den ene forelderen i perioder. Det kan også kanskje være mulig å finne på noe hyggelig med mamma en av ettermiddagene når du er hos pappa?

Det er mye som er bra med å bo en uke i hvert hjem. Du får vært like mye med begge foreldrene dine. Det er sikkert viktig og fint for dem også. Samtidig kan det være slitsomt å flytte fram og tilbake hver uke i flere år. En del barn velger å slutte med dette når de blir ungdommer og der er andre ting enn foreldre som også tar stor plass i livet. Det er mulig å ha god kontakt med begge foreldrene selv om man bor fast hos en. Etter fylte 12 år, bestemmer man langt på vei dette selv.

Mitt råd er at du snakker åpent med foreldrene dine om hvordan du har det følelsesmessig nå. Det kan være fint at de vet dette slik at du kan snakke om det og få trøst når du er lei deg. Det er som sagt veldig vanlig å ha det sånn. Det betyr ikke at pappa ikke er viktig eller at du ikke er like glad ham.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen om dette, og få flere råd i akkurat din situasjon.

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no