Vil egentlig bare bo hos pappa, men kommer til å savne mamma veldig.

Hei!

Det er helt forståelig at du nå kjenner du vil bo mest hos pappa. Du har mange gode grunner til det, blant annet at det er slitsomt å flytte annenhver uke, at huset til pappa er bedre og at det er nærmere skolen. De fleste ungdommer bryr seg mye om slike "praktiske" ting, da blir hverdagen lettere og livet blir bedre. Jeg tviler ikke på at du er like glad i mamma selv om du kjenner at du ikke vil bo i huset hun bor i.

Akkurat nå har du det best sammen med pappa og jeg tenker du bør få lov til å bo mest hos han hvis det kjennes riktig for deg og det er praktisk mulig. Retten til å være med å bestemme hvor du vil bo, har du i følge Barneloven. I barneloven står det at "fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener når det gjelder hvor mye du skal bo hos hver forelder". Det er ingen regel som sier at man må bo 50/50, man kan bo mest hos en forelder. Du skal få kunne si din mening og foreldrene dine har plikt til å lytte til deg før det tas en avgjørelse.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg har noen tips til hvordan du kan forsøke å snakke med mamma om saken uten at det blir for skummelt:

• Snakk med mamma når dere to er venner, og det er rolig rundt dere. Kanskje når dere går en tur eller kjører en lengre biltur?
• Forklar mamma at du har noe viktig å si, som du vet er litt vanskelig å snakke om. Be om at hun hører på deg først, uten å avbryte.
• Så forteller du om de grunnene du har til at du vil bo mest hos pappa, bruk de gode argumentene du har kommet med i teksten din her til oss. Kanskje har du i tillegg flere grunner? F.eks at du har flest venner nærme pappa? Det er lurt at du har forberedt deg litt og vet hva du vil si. Fokuser mest på det du mener om deg selv uten å si noe dårlig om mamma.

Du kan i tillegg fortelle at du er veldig glad i mamma selv om du vil bo mest i huset til pappa.

Jeg skjønner at det er vondt og kanskje ubehagelig, dersom mamma blir lei seg når du sier du vil bo mest hos pappa. Samtidig syns jeg det er viktig og fint at du er ærlig om hva du vil for deg selv. Det har du lov til å si, det var ikke du som valgte at de skulle skille seg. Mamma har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om hun sier at hun blir lei seg av at du vil bo mest hos pappa, så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på, også. Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og løsriver seg.

Du og mamma kan jo ha mange gode stunder sammen selv om du bor mest hos pappa. Dere kan snakke om hvordan dere skal gjøre ting sammen og hvordan hverdagen kan bli, sånn at dere får vært mye sammen men på nye måter, kanskje.

Jeg håper dette ga deg noen tips og at det vil gå bra å prate med mamma om det du vil. Jeg håper også pappa syns det er greit at du bor mer hos han, hvis mamma godtar det. Jeg har også funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. De har også tips til hvor du kan ta kontakt om ingen hører på deg hjemme. Da finnes det hjelp å få utenfra. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no