Vil bare bo hos pappa, mamma blir lei seg når vi snakker om det

Hei!

Det er helt forståelig at du nå kjenner du vil bo mest hos pappa. Du har mange gode grunner til det, blant annet at forholdet mellom deg og mamma er litt vanskelig om dagen. Det er normalt. De fleste ungdommer kjenner på at kontakten med foreldre går i bølger at det veksler hvem man er nære, og hvor nære man er. Selv om du blir lettere irritert på mamma slik ting er nå, så kan det endre seg og bli motsatt senere. Jeg tviler ikke på at du er like glad i mamma innerst inne, selv om dere to har det litt vanskelig for tiden!

Akkurat nå har du det best sammen med pappa og jeg tenker du bør få lov til å bo mest hos han hvis det kjennes riktig for deg og det er praktisk mulig. Retten til å være med å bestemme hvor du vil bo, har du i følge Barneloven. I barneloven står det at "fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener når det gjelder hvor mye du skal bo hos hver forelder". Det er ingen regel som sier at man må bo 50/50, man kan bo mest hos en forelder. Du skal få kunne si din mening og foreldrene dine har plikt til å lytte til deg før det tas en avgjørelse.

Det er leit at foreldrene dine ikke har klart å ta deg på alvor når du har forsøkt å snakke om dette. Jeg syns du har vært modig og sterk som har turt å si ifra hvordan du vil bo, selv om det helt sikkert har vært vanskelig og sårt, også for deg.

Du spør hvordan du skal få til å bare bo hos pappa. Jeg har noen tips til hvordan du kan forsøke å få til en ny samtale med han, der han faktisk blir værende og lytte:

• Snakk med pappa når dere to er venner og ikke krangler fra før.
• Sørg for at dere har det rolig rundt dere og det er god tid. Kanskje når dere går en tur eller kjører en lengre biltur?
• Forklar pappa at du har noe viktig å si, som du vet er litt vanskelig å snakke om, men at han må ta deg på alvor. Be om at han hører på deg først, uten å avbryte.
• Så forteller du om de grunnene du har til at du vil bo mest hos han. De du har kommet med her: - du er mye irritert på mamma om dagen fordi det er trangt og lite privatliv hos henne, og privatliv trenger du mer av nå som du er ungdom - pappa bor i barndomshuset ditt, det betyr mye for deg - kanskje har du også flest venner nærme pappa? Andre grunner? Det er lurt at du har forberedt deg litt og vet hva du vil si. Fokuser mest på det du mener om deg selv uten å si noe dårlig om mamma.

Som du skjønner tenker jeg at du kan snakke med faren din først, og deretter med moren din, dersom det føles greit. Du kan gjerne ta den samme "oppskriften" jeg har gitt deg over, når du prater med henne. Snakk i tillegg om hva dere to kan gjøre sammen og når og hvordan du kan besøke henne så kontakten mellom dere bevares. Du kan i tillegg fortelle at du er veldig glad i mamma selv om du kan bli lett irritert på henne.

Jeg skjønner at det er vondt og kanskje ubehagelig, å se mamma lei seg når du sier du vil bo mest hos pappa. Samtidig syns jeg det er viktig og fint at du er ærlig om hva du vil for deg selv. Det har du lov til å si, det var ikke du som valgte at de skulle skille seg. Mamma har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om hun sier at hun blir lei seg og føler seg som en dårlig mor så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på, også. Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og løsriver seg.

Jeg håper dette ga deg noen tips og at det vil gå bra å prate med både pappa og mamma en gang til, og at de ikke bare avviser deg på nytt. Jeg har også funnet frem noen artikler som ligger under her. De handler om det å ha to hjem og det å snakke med foreldre om vanskelige ting. De har også tips til hvor du kan ta kontakt om ingen hører på deg hjemme. Da finnes det hjelp å få utenfra. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no