Pappa liker meg ikke, han blir så fort sint. Hvorfor blir jeg redd? J 13

Hei!

Det er forståelig at du ikke liker å være med pappa når han har så store humørsvingninger. Det virker ikke helt trygt for deg og broren din å være med han når dere ikke føler dere kan spørre om helt vanlige ting uten å være redde for hvordan han reagerer.

Foreldre har omsorgsansvar for barna sine til de blir 18 år. Det betyr at de har plikt til å sørge for at barna får det de trenger av utstyr, som f.eks sko i riktig størrelse. Det bør være en naturlig ting du kan be om å få uten at pappa skal bli sint på deg.

Det er også helt lov for ungdommer å få være stille ved middagsbordet om de trenger det en gang i blant. Ikke alle liker å prate med foreldrene sine når de kommer hjem fra en slitsom dag. Det kan være deilig å bare få være i fred inni seg selv når man er hjemme. Foreldre bør forstå og tåle at ungdommer trekker seg litt mer vekk og prater mindre når de er hjemme. Men det er nok ikke så lett. Mange foreldre vet ikke hvordan de skal forholde seg til at ungdommen deres blir eldre og at de dermed endrer seg (f.eks prater mindre). De kan føle det som de "mister kontroll" på ungdommen sin. Da er det typisk å bli frustrert, og plutselig mye sintere og strengere enn det som er nødvendig. Det høres ut som noe slikt skjer med din pappa. Jeg tror absolutt at han fortsatt liker deg og er veldig glad i deg, bare at han ikke helt klarer å være en god forelder for deg nå. Det er aller mest pappa som har noe å jobbe med her. Det er ikke din skyld når pappa blir sint.

"Pappa har liksom ikke gjort noe, så hvorfor blir jeg redd for han da?" spør du. Da regner jeg med at du mener "gjort noe fysisk"? Jeg forstår at det kan virke rart å bli redd. Men det er naturlig, fordi mange ting utenom fysisk vold kan skape redsel hos et barn/ungdom. Voksne som blir sinte og hever stemmen kan være skremmende nok i seg selv til å sette i gang en reaksjon på innsiden av kroppen.

Og hvis det i tillegg ligger en trussel bak om at noe kommer til å skje hvis man ikke gjør som den voksne sier, er det særlig skremmende. Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis tror pappaen din utøver vold. Men likevel kan det være interessant for deg å lære mer om de ulike måtene voksne kan oppføre seg på ovenfor barn som ikke er OK, og hvordan det kan påvirke. Du kan lese mer her og se om du kjenner igjen noe. Hvis du kjenner igjen noe finner du mange gode tips i teksten til hva du kan gjøre med det.

Det er viktig for deg selv - og for broren din -  at du tør å si ifra til noen dersom pappa ofte truer eller skremmer dere ved å bli sint. Sånn skal dere slippe å ha det. Kan du si ifra til mamma aller først, og be henne ta en prat med pappa? Du må fortelle mamma at du ikke lenger vil dra på ferie med pappa. Det understreker hvor viktig det er å ordne opp i dette, for det går ut over relasjonen deres fremover.

Hvis ikke mamma vil så kan du be om hjelp fra noen voksne utenom, som jobber med familieproblemer. Da vil jeg at du går til helsesykepleier på skolen din og forteller der, det samme som du har fortalt her. Helsesykepleier vil da hjelpe deg videre.

Kanskje trenger pappa å snakke med noen for å lære hvordan han skal slutte å bli så sint. Det finnes flere tilbud til han i så fall. Det er ikke du som kan fikse dette problemet alene, men det er veldig bra at du sier ifra. Jeg håper du tør å si det til mamma og. Du kan godt vise henne svaret mitt her til deg.

Under, har jeg lagt ved noen artikler som sier hvor du kan få hjelp og hvordan du kan prate med voksne om slike problemer. Jeg håper du vil lese dem og finne mer nyttig informasjon der. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no