Når er jeg gammel nok til å bestemme at jeg vil bo hos pappa?

Hei!

Det er forståelig at du ikke liker deg hos mamma dersom dere bare krangler. Kanskje du krangler mest med henne fordi det er der du bor mest? Det er jo veldig vanlig at foreldre og ungdommer krangler når de bor under samme tak, særlig når ungdommen kommer i puberteten. For da endrer hormonene på følelsene slik at de blir sterkere og svinger mer. Mange tenåringer kjenner at sinne og tristhet kommer lettere enn de gjorde før. I tillegg vil man være mer selvstendig og man blir lettere irritert på foreldre. Sånt blir det mer krangling av. Samtidig høres det ut som det har gått for langt hos dere, dersom du blir rasende hver dag, så rasende at du må bite deg selv. Det høres ikke godt ut å være deg når du har det sånn.

Du spør når du er gammel nok til å bestemme selv hvem du skal bo mest hos. I barneloven står det at foreldrene bestemmer hvem og hvor mye barna skal være hos hver, frem til barna er 18 år. Men det betyr ikke at du ikke har noe du skulle ha sagt før du er 18 år.

Du kan være med å bestemme allerede nå som 13-åring, om hvor du ønsker å bo og hvor mye du ønsker å bo hos hver forelder. Foreldrene dine skal, i følge loven, legge stor vekt på hva du mener før de bestemmer. Det betyr at foreldrene dine har plikt til å høre på deg og hva du vil når det gjelder hvor du skal være og hvor mye du skal være hos hver av dem. Hvis foreldrene dine likevel bestemmer noe annet enn det du ønsker så må de gi deg en forståelig begrunnelse. Det holder ikke at de bare sier at "du ikke får lov å bo hos pappa". Det er heller ikke greit gjort av pappa å bare skru av mobilen sin og ikke svare deg når du forsøker å kontakte han.

Jeg tror det er lurt om du forsøker å snakke med mamma om dette en gang dere er venner og ikke krangler fra før. Da er det lettere for dere å høre hva hverandre sier. Sørg for at det er litt god tid og at det er rolig rundt dere når dere skal prate.

• Be mamma høre på deg uten å avbryte. Når du snakker, så si mest mulig om følelsene dine (du er lei av å flytte frem og tilbake hele tiden, du blir lei deg av all kranglingen, du kan bli så sint at du vil bite deg selv). Si disse tingene uten å si dårlige ting om mamma. Kanskje vil det hjelpe om hun får vite at du har det vondt når du blir så sint? Det kan hende hun ikke har tenkt på det på denne måten.
• Forsøk å finne ut hva du tror kunne løse problemet. Hvis du tenker at det er best for deg å mer hos pappa for at det skal bli mindre krangling mellom deg og henne, så si det. Forklar for henne at det ville være godt for deg med en pause i all kranglingen og en endring.
• Du kan jo også spørre mamma hva som er grunnen til at du ikke kan få bo mer hos pappa. Er det kanskje ting de voksne vet eller tenker på som ikke du vet? Noen ganger er det gode grunner til at foreldre ikke kan ha hovedomsorg for et barn. Uansett hva som er situasjonen for deg så har du rett på en forklaring.

Hvis det blir for vanskelig å snakke med moren din alene så kan du be om hjelp av en fagperson, en som kan hjelpe deg å si det du vil si og som er vant til å snakke med ungdommer. Da kan du i så fall ringe til et Familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter/psykologer som hjelper familier å snakke sammen når det har blitt problemer etter en skilsmisse. De kan masse om dette med samvær og regler, når det gjelder hva du kan bestemme selv og ikke. De kan også snakke med deg om det at du blir så sint og gi deg tips til hvordan du kan ta godt vare på deg selv fremover, uansett hvor du skal bo mest. Det er gratis å få hjelp på familievernkontor.

Du kan evt også vise moren din denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der finner hun mange fine tips til hvordan man tar best mulig vare på barn som lever med to hjem. 

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill slik at du får ordnet en bedre situasjon for deg selv fremover. Under her har jeg funnet frem noen artikler jeg tror du vil like. Les dem gjerne før du snakker med moren din. Lykke til, håper du får det bedre snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no