Hva kan jeg gjøre når jeg blir veldig påvirket av krangler med pappa?

Hei,

Så fint at du forteller om hvordan du har det hjemme. Krangling og uenigheter mellom foreldre og tenåringer er dessverre ikke helt uvanlig. Det er heller ikke helt uvanlig at tenåringer begynner å få egne, sterkere meninger og bli litt "skarpere i kantene". Jeg vet ikke om det er sånn hos dere, men det jeg vet er at den voksne alltid er den voksne - og den voksne bør oppføre seg som en voksen.

Det er lov å bli berørt av krangling, både for deg og for pappa. Han roper og kjefter, og kanskje gjør han det fordi han er usikker og litt redd - jeg vet ikke. Du begynner å bli "stor jente", og det er ikke utenkelig at han syns det var lettere å være pappa til en tiåring. Det gir ham dog ikke retten til å utøve sin "farsrolle" på en måte som får deg til å gråte og føle at du alltid tar feil.

Du tar ikke alltid feil. Det er heller ikke sikkert at pappa mener det - egentlig. Men du får den opplevelsen, og det er ikke noe særlig for deg. Derfor bør noen rydde opp.

Det er lov å angre og det er lov å be om tilgivelse. Jeg hadde håpet pappa kunne gjøre det når han ser at du blir så lei deg at du begynner å gråte. Jeg syns det hadde vært fint om pappa tok initiativ til å ordne opp. Han syns kanskje du burde, siden du begynner å bli stor, men

Vi har alle "evnen" til å bli irrasjonelle når vi krangler, altså si og gjøre ting vi egentlig ikke vil, men det skjer fordi følelsene våre tar over, og vi ikke klarer å tenke klart. Ofte blir vi mest sinte på de vi er mest glad i.

Hender det at du har fine stunder med pappa?
Tror du at dere kan finne tid til å ta en god prat? Kan du klare å formidle til ham hva du opplever? Jeg syns jo at du har skrevet og forklart det godt her.
Du fortjener å bli hørt, og hvis du opplever at det er ubehagelig å bo hjemme bør du si ifra til en trygg voksen som kan hjelpe deg videre.
Det kan være mamma, det kan være en helsesykepleier, det kan være en lærer på skolen, men det kan også være en i barneverntjenesten. Du kan ringe dem, og drøfte anonymt; fortelle hvordan du har det, og besvare de spørsmålene de har. De har kanskje tips til hva du bør gjøre, eller de kan si noe om bekymringen er så stor at de ønsker å se nærmere på saken.

Om barneverntjenesten ønsker det betyr det i praksis at både du og pappa kan få hjelpe til å håndtere hverdagen bedre. Det betyr ikke at du flyttes ut av hjemmet, men kanskje en ser på muligheten for å bor mer hos mamma - eller helt andre tiltak.

Jeg håper virkelig at du kan finne tilbake til livsgleden, og at du og pappa kan møtes med et smil.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.