Liker ikke å være hos pappa og stemor, de krangler og jeg får kjeft.

Hei!

Det er leit å høre at pappaen og stemoren din krangler så mye. Du skriver at de krangler over dumme ting, jeg kan tenke meg at det er "småting" som egentlig ikke er verdt å krangle om. Da blir det ennå tristere på en måte? Det betyr vel kanskje at de har fått en slags vane med å krangle som de nesten ikke merker selv. Mange voksne har det sånn.

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du får med deg mye av det som skjer når pappa og stemor krangler? Det er ikke OK. Voksne har lov å ha uenigheter og diskusjon men de bør ikke krangle så mye at det går ut over barna. Hos dere høres det ut som at det er det som har skjedd.

Når det gjelder det at dere må spørre pappa og stemor om dere skal hjelpe til, så virker det vanskelig å få pappa og stemor til å bli fornøyde. Dere er ikke tankelesere og kan jo ikke alltid vite når de voksne syns det er på tide med hjelp. I tillegg er du en tenåring og da er man gjerne ekstra mye i sine egne tanker og litt mer uoppmerksom, noe som er helt normalt for din alder. Det er typisk at foreldre tolker denne oppførselen som latskap eller at man er uansvarlig og ikke bryr seg. Men det er jeg sikker på at du gjør. Det å ikke skjønne helt når man skal spørre om å få hjelpe til er mer som en normal ungdoms-oppførsel, og det er vanskelig å være oppmerksom utover pga hormoner og pubertet i tenåra. Jeg syns derfor at pappa og stemor bør klare å spørre dere om hjelp på en vennlig måte, og så får dere heller være greie og si ja når de spør, så lenge dere har mulighet til å hjelpe.

Føler du deg trygg nok til å snakke med pappaen din om alt dette? I så fall syns jeg du skal gjøre det. Sett deg gjerne ned med han en dag dere to er alene, og det er litt rolig rundt dere. Si til han at du gjerne hjelper til med ting men at det er best om de voksne kan spørre dere, fordi det er vanskelig for deg å huske på det. Skyld på at du er tenåring;)

I tillegg kan du fortelle at du ofte hører at han og stemoren din krangler og at du syns det er ubehagelig. Kom gjerne med konkrete eksempler om hva som skjer, hva du opplever. Ting de sier eller gjør som får deg til å reagere. Prøv å fokusere på hvordan dette oppleves for deg. Tenk etter hvilke følelser du får. Kanskje blir du redd? Sliten? Irritert? Urolig? Utrygg? Eller kanskje får du alle de følelsene på en gang? Fortell om følelsene dine og si til pappa at du ønsker at de skal slutte med å krangle så mye når du og søsknene dine er i huset. Bruk også tips fra denne teksten vi har laget for å få til en god samtale.

Til slutt vil jeg si til deg at mange voksne krangler uten at det betyr at de har det dårlig. Noen voksne liker faktisk å krangle litt! Men selv om det er gode grunner - selv om pappa og stemoren din tåler å krangle mye, betyr det ikke at du eller søsknene dine tåler det. Som du sier, du hater å få kjeft. Det er derfor det er så viktig at pappa får vite at du får med deg all kranglingen og kjeften. Bare da kan han og stemor gjøre noe med det.

Men hvis du derimot ikke får til å snakke med pappa, hvis det ikke slutter eller blir verre, da må du si ifra til noen andre voksne. Kan du snakke med mamma om dette, hvis du også bor hos henne? Kanskje skal du be om å få bo mer hos mamma for en periode, om det bare fortsetter å være krangel i huset til pappa. 

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Det er fint at du sier ifra om det du opplever hjemme! Jeg håper kranglingen gir seg snart slik at det blir lettere å være deg i huset til pappa og stemor. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no