Familien min kjefter på meg og kritiserer meg. Føler meg liten

Hei!

Det du beskriver høres ikke lett ut!

Du blir hele tiden kritisert og du føler deg som en liten dritt. Det er forståelig og noe alle ville følt i en slik situasjon.

Det er vondt å bli kritisert og kjeftet på. Da sier den andre at du er litt feil, at du tenker eller sier noe som ikke er riktig. Det å hele tiden bli rettet på og kjeftet på, gjør at selvbildet kan bli dårlig. Barn og unge trenger anerkjennelse og støtte for å være trygg og føle seg bra.

Det er vanskelig å bo i to hjem og jeg forstår godt at du ønsker at mamma og pappa fortsatt bodde sammen. Det tror jeg de fleste i din situasjon ville ha følt.

Det hadde vært godt for deg å snakke med noen utenom familien din. Har du en voksen person du er trygg på? En tante, en farfar, en venninnes mamma etc. Det hadde vært fint for deg at noen andre vet hvordan du har det, og det hjelper å snakke med noen.

En helsesykepleier på skolen kunne vært fin å snakke med. Hen vet at mange barn og unge har det vanskelig hjemme, og sammen kunne dere ha funnet ut hva du kan gjøre for at situasjonen hjemme kunne blitt bedre. Bare det å sette ord på tanker og følelser for en annen person kan hjelpe godt. Sammen kan dere be inn pappa og stemor til en samtale, og da kan du fortelle om hvordan du opplever det hjemme, og du har en annen voksen(helsesykepleier) som hjelper deg slik at stemor ikke kritiserer deg. Du kan også si at det er vanskelig å se at stemor kritiserer pappa og at de krangler mye.

Kanskje mamma også kunne vært med en gang?

Hvis du vil snakke med stemor om hvordan du opplever det, legger jeg ved en artikkel under svaret du kan se på. Det som er viktig hvis du vil prøve dette, er at stemningen mellom dere må være ok god. og at du ikke kritiserer henne men sier hvordan det føles for deg.

Feks: " Jeg vil gjerne snakke med deg om noe. Jeg kan ofte oppleve meg lite verdt når jeg blir kritisert og kjeftet på. Jeg føler at stesøster gjør alt riktig, men at jeg gjør alt feil. Det er vondt for meg"

Dette er bare et eksempel, men en måte der du beskriver situasjonen ut fra hvordan du føler det. Det er det som er viktig. På den måtes lykkes du mer med at hun lyttet til deg i stedet for gå i forsvar.

Denne teknikken kan du også forsøke med mamma.

Du kan gjerne øve litt på forhånd, og skrive ned det du vil si. Det kan hjelpe.

Hvis du blir kjeftet på så kan du gå fra situasjonen, gå på rommet ditt eller ut. Hør på musikk, snakk med venner etc. Gjør noe som får tankene over på noe annet.

Du kan også åpne deg for en venninne eller venn som er i litt samme situasjon. Dere kan støtte hverandre og gi hverandre gode råd.

Jeg ønsker deg lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten