Jente 15. Hater stemoren min. Får aldri tid alene med pappa eller i huset

Hei!

Du forteller om en vanskelig situasjon. Stemoren din sjefer og kjefter, og gir deg aldri mulighet til å være alene med pappa. Jeg kan godt forstå at du ikke liker å være hjemme da. Det høres ikke noe greit ut, dette, når det har blitt så ille at du gråter på kveldene.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å si ifra til pappa, ettersom han jo er sammen med stemoren din. Kanskje er du redd for at han skal bli både lei seg og sint, og bare prøve å forsvare stemor? En måte å unngå dette på er å snakke med pappa i "fredstid", altså når det er rolig rundt dere og ikke krangling fra før. Og når du selv er i greit humør og ikke allerede irritert. For er du det, vil det bli vanskeligere for deg å snakke rolig og uten å bare bli mer irritert, tror jeg.

Hvis du klarer å holde fokus på hvordan du har det, uten å klage på stemor, kan det bli lettere for pappa å høre på deg og forstå deg uten å trenge å forsvare stemor. Du kan f.eks si: "pappa, når stemor kjefter på meg og sier/gjør x og x), så kan jeg føle meg veldig alene og lei meg, kanskje du ikke helt ser det, men jeg går ofte på rommet og gråter etterpå", eller "pappa, jeg savner at bare vi to er sammen, jeg trenger faktisk mer tid alene med deg". Da sier du ingenting galt om stemor, men bare hvordan det er for deg og hva du vil. Det kan gjøre det lettere for pappa å forstå og dermed gjøre noe med saken.

Faren din bør absolutt høre på deg og ta hensyn til deg og dine behov når det gjelder hvordan dere skal ha det hjemme. Han har ansvar for å gi deg omsorg og et trygt hjem. Det er bare han som er din forelder, og du kan be om at det bare er han som lager regler for deg og evt. kjefter ved behov. Du kan spørre pappa om han kan si til stemor, at hvis det er noe hun vil si om deg så si det til han og ikke rett til deg. Så kan heller pappa ta ting direkte med deg.

Pappa bør også forstå at det kan være vanskelig med steforeldre. Det er også helt naturlig å ikke passe sammen med alle mennesker, selv om det har gått flere år. Kanskje har du og stemor i tillegg veldig ulik personlighet? Og sånn er det jo i så fall bare.

Du kan jo ikke velge hvem faren din skal være sammen med så til en viss grad så må du jo godta at stemoren din vil være der. Men likevel har du lov til å si ifra til pappa at du ikke er komfortabel med stemor og at du føler du får for mye kjeft. Og du har absolutt lov å ønske deg mer tid alene med pappa, og at dere to finner på ting utenom huset, bare dere to! Det kan gjøre godt for barn som lever i familier med nye voksne å få være litt alene med forelderen sin.

Husk at selv om du kommer med gode forslag så er det aller mest faren din sitt ansvar å snakke med stemoren din og finne en måte dere alle kan være sammen på som også ivaretar deg.

Hvis pappa ikke vil snakke med stemor eller ikke tar deg på alvor når du sier ifra - eller hvis ingenting endrer seg, må du snakke med en annen voksen. Ettersom foreldrene dine er skilt - har du et OK forhold til den andre forelderen din? Kan dere snakke sammen, kan du bo mer der? Nå som du er 15 år skal dine foreldre ta særlig mye hensyn til dine ønsker for hvor du vil bo. En samværsavtale er ikke fastlåst og man kan gjøre om på den når man ønsker det. Er det en mulighet for deg å bo mer hos din andre forelder, tror du?

Husk at du også kan få hjelp av andre voksne i hjelpeapparatet utenom, dersom du ikke føler deg hørt av noen. Sjekk ut informasjon i vår artikkel om familievernkontoret. Det er et gratis tilbud til familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. Det finnes familievernkontorer over hele landet. De kan du ta kontakt med selv, og du kan komme dit på samtale alene først. De på familievernkontoret kan hjelpe deg å finne ut hva du skal si til pappa. De kan også invitere han (og evt stemor) til samtale, enten med eller uten deg tilstede. Du bestemmer. Familievernkontorer er gratis å gå til.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler om andre typer hjelp du kan få. De kan gi nyttig informasjon. De ligger under svaret mitt. 

Lykke til, håper pappa vil høre på deg og finne bedre løsninger enn det dere har nå, om du prater med han.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no