Stemoren min blikker meg og kjefter på meg. Hvorfor er hun sånn?

Hei!

Det er vondt å lese hvor dårlig stemoren din oppfører seg mot deg. De tingene du forteller at hun gjør - blikking, stygge ord og kjeft - det er ikke greit. Voksne skal ikke oppføre seg slik mot barn! Særlig ikke voksne som har kommet inn i familien som nye. Da stemoren din ble sammen med pappa måtte du bare godta det, det var jo ikke ditt ønske. Og det er vanskelig for barn å bli trygge i slike situasjoner der familien plutselig endres og en fremmed kommer inn. Dette må den nye voksne huske ekstra godt på, og derfor bør den nye voksne ha respekt og være ekstra greie og tålmodige med barna som allerede finnes i den familien.

Du spør hvorfor stemoren din oppfører seg som hun gjør. Det er vanskelig for meg å svare sikkert på dette, men jeg gjetter på at hun kanskje er usikker på rollen sin som voksen. Kanskje er hun misunnelig på at faren din har en familie fra før? Har hun ikke egne barn så kan det hende hun er sår for dette, og lar det gå ut over deg? Mange voksne kan oppføre seg barnslig og slemt når de blir usikre på posisjonen sin i den familien, eller de blir misunnelige. Jeg tenker at dette handler om at stemoren din har problemer, det handler ikke om deg. Det er ikke noe galt med deg selv om stemoren din blikker og kritiserer. Jeg håper du kan huske på det. Tenk at du tar på deg en "hjelm", der alt stemoren din sier og gjør til deg ikke treffer deg men går på utsiden av den hjelmen. Det kan hjelpe litt.

Når du er hos pappa så husk også at det bare er han som har plikt og rett til å oppdra deg, det har ikke stemoren din. Du kan be pappa om at hvis det er ting som stemor vil si til deg eller husregler hun vil minne deg om så får hun si det til pappa, og så kan han snakke med deg alene når stemor ikke er der. Si at du liker best at det er dere to som snakker om det som gjelder deg. Du bør også si til pappa at du blir såra av måten stemoren din oppfører seg på. Det er viktig at du tør å si dette, slik at pappa forstår hvor sterkt det går inn på deg. Det er ikke sikkert han skjønner det sånn som ting er nå.   

Du kan jo også foreslå for pappa at du og han gjør litt ting alene fremover? Du kan si at det er hyggelig for deg å være bare dere to litt. Det er jo også en fin anledning til å snakke med han om disse tingene i ro og fred. Tenk etter på hvilken måte det kunne være fint å være med pappa nå. 

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttig informasjon og flere tips til hva du kan gjøre om ting ikke blir bedre. De ligger under svaret mitt. jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no