Pappa skriker og sier sårende ting. Jeg har bygget opp en mur mellom oss.

Hei!

Det er helt forståelig at du bygger en mur og tar avstand fra pappa når han oppfører seg så dårlig mot deg som det du beskriver her. Han sier mange stygge, sårende ting til deg og han skriker. Han oppfører seg både skremmende og krenkende ovenfor deg, tenker jeg. Slik skal ikke voksne være mot barna sine. Det er voksne som har ansvar for at stemningen er OK i en familie og at kranglingen ikke går helt over styr. Vokse har ansvar for tryggheten. Din pappa tar ikke dette ansvaret.

Det er en form for vold dersom man igjen og igjen snakker nedsettende til barna sine og skriker til dem. Du kan lese mer her om hva vi på ung mener er grensene for vold, og så kan du se om du kjenner igjen noe.

Jeg vil beskrive det slik, at det at du tar avstand fra pappa er en måte for deg å beskytte deg selv på. Du beskytter følelsene dine og du beskytter kroppen din fra tilstander som frykt, skuffelse, krenkelse og overveldelse/stress.

Jeg syns faktisk heller ikke det er greit at mamma ikke sier noe når pappa holder på slik han gjør. Får hun det med seg? Hun har også et ansvar for å skape trygghet og beskytte deg fra vold. Dersom hun står og ser på at du og pappa krangler såpass heftig som du beskriver her, så bør hun gripe inn. Hun bør rett og slett ta deg med ut og vekk fra pappa. I tillegg bør hun snakke med pappa og si at han må stoppe.

Kan du ta en prat med moren din om dette? Kan du fortelle henne hva vi har skrevet her, og høre om hun kan gjøre noe mer aktivt for å få dette til å endre seg? Hun bør snakke med pappa og få han til å se at det er grensene dine som han tråkker langt over. Han kan trenge hjelp til å roe ned reaksjonene sine. Det kan tenkes at han har utfordringer med sinne, som kan handle om hans egen barndom? Sinte foreldre har gjerne selv opplevd det samme da de var små. Dette vet jeg jo ikke om din pappa har, men jeg vil tro at han trenger hjelp til å utforske sammen med en fagperson, hva han selv bærer på som gjør at han ikke klarer å styre temperamentet og ordene sine.

Pappa, og eventuelt mamma, kan samme søke veiledning og hjelp på et familievernkontor. Les mer i linken om hva det er og hvordan man kontakter sitt nærmeste. På familievernkontoret hjelper de foreldre som har utfordringer med sinne og krangling. Du kan også være med å snakke der etter hvert, om du vil. Et annet alternativ er ATV.

Du kan så klart også forsøke å ta en prat med faren din en dag det er rolig og det ikke er krangel fra før. Hvis det kjennes trygt. Du kan forklare at du ikke kan være like nære han som du er mamma fordi du beskytter deg. Kjenn litt på hvilke ord som er rett for deg når det gjelder å beskrive følelsene du sitter med som gjør at du beskytter deg. Er du redd, såra, stresset? Du skriver du føler du går på eggeskall. Det er en god beskrivelse på redsel og frykt, tenker jeg. Forklar gjerne for faren din slike følelser og spør hva han tenker.

Du kan gjerne si noe om hva du vil gjøre annerledes. For eksempel rote mindre, hvis det er sånn at du har noen oppgaver eller ansvar her som du må bli bedre på å ta. Men i det store og hele er dette pappa sitt ansvar, for uansett om man blir irritert og vil irettesette ungdommen sin som ikke rydder nok, så kan man ikke reagere slik din pappa gjør. Det er skremmende, krenkende og utrygt og som sagt langt over grensen.

Det er fint du reagerer når du opplever at noe hjemme ikke er OK. Jeg håper noen av rådene her kan hjelpe deg videre. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som du også kan se på som gir mange flere tips.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no