Foreldre er skilt, begge har ny kjæreste. Har ingen plass å kalle et hjem.

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig å være deg - både hos mamma og hos pappa. Du skriver at du ikke har noen plass å kalle et hjem. Det kan jeg tenke meg at føles vondt, og ensomt? Særlig når ensomheten kommer i familien din - det stedet du trenger å føle deg aller mest sett, trygg og støttet.

Da mamma og pappa fikk nye kjærester ble du jo ikke stilt ovenfor et reelt valg, du måtte bare godta situasjonen som den ble. Det er viktig at foreldre forstår hvor vanskelig akkurat det kan være for barna deres. Selv om de er forelsket i sin nye partner så betyr jo ikke det at barna er forelsket eller glade for det som skjer.

Du kan jo ikke velge hvem foreldrene dine skal være sammen med så til en viss grad så må du godta at de nye kjærestene vil være der. Men likevel har du lov til å si ifra til foreldrene dine at du ikke føler deg hjemme noen steder, og at du savner kontakt med dem.

Ettersom mamma har endret seg mye i det siste, på en måte som kan virke skremmende for deg - så kan det kanskje være best at du snakker litt med pappa først? Jeg forstår at det kan være vanskelig å si ifra til pappa. Kanskje er du redd for at han skal bli såra eller sint hvis du sier at du ikke føler deg hjemme hos han? Eller at han bare vil prøve å forsvare kjæresten sin? En måte å unngå dette på er å snakke med pappa i "fredstid", altså når det er rolig rundt dere.

Hvis du klarer å holde fokus på hvordan du har det så kan det bli lettere for pappa å høre på deg Du kan f.eks si: "pappa, jeg syns det er vanskelig noen ganger når jeg er hos deg, jeg opplever at kjæresten din ikke virker å bry seg så mye om meg, bare om sine egne barn. Jeg føler meg veldig alene da og jeg blir mer lei meg enn du kanskje vet.", eller "pappa, jeg savner at bare vi to er sammen, jeg trenger faktisk mer tid alene med deg". Da sier du ingenting galt om den nye kjæresten til pappa eller om han, men du sier hvordan det er for deg og hva du vil. Det kan gjøre det lettere for pappa å forstå og dermed gjøre noe med saken.

Og du har absolutt lov å ønske deg mer tid alene med pappa, og at dere to finner på ting utenom huset, bare dere to! Det kan gjøre godt for barn som lever i familier med nye voksne å få være litt alene med forelderen sin.

Du kan også ringe et familievernkontor i bydelen eller kommunen du bor i. Et slikt tilbud er gratis. De som jobber der er erfarne med å hjelpe familier som får det vanskelig og der ungdommene har to hjem og der det er nye kjærester/barn inne i bildet. De på familievernkontoret kan snakke med foreldrene dine sammen med deg hvis du vil. Jeg tenker det er fint om en voksen fagperson også hjelper deg å se litt på dette med at mamma endrer seg så brått i humøret. Det kan være veldig skremmende, og det er ikke sikkert det er så bra for deg å være mye sammen med henne under de forholdene. Hvis det er sånn at det er best for deg å bo helt andre steder enn hjemme hos mamma eller pappa så kan de på familievernkontoret også hjelpe deg å vurdere det.

Eventuelt kan du kontakte barnevernet og be om hjelp fra dem, de jobber også med å vurdere hvordan det er for barn å bo hjemme med foreldre, om det er mye konflikt og vanskeligheter.

Jeg håper dette ga deg noen ideer til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg også lagt ved to artikler. En handler om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Og en handler om hvordan man kan takle det å bo med foreldres nye kjærester. Les dem gjerne for flere tips. Jeg håper du får det bedre hjemme snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no