Pappa og kjæresten hans dømmer meg og baksnakker. Jeg hater det.

Hei!

Dette skjønner jeg godt at du hater. Du forteller at du blir baksnakket og kommentert på av både pappa og hans nye kjæreste. Ingen liker å bli behandlet sånn.

I familier kan man så klart si ting til hverandre som man angrer på, eller man kan kommentere på hverandre fordi det er lett å la seg irritere av de man bor med. Det er ganske vanlig å krangle, og spesielt i familier der nye voksne har kommet inn og det bor ungdommer fra før, så kan det bli store utfordringer. Men når de stygge kommentarene gjentar seg fra de voksne, uten hensyn til barnets/ungdommens følelser, da er det over grensen for hva som er grei oppførsel. Du kan lese mer her om hva vi på ung tenker er innenfor/utenfor grensene for hva vi regner for psykisk vold. Så kan du se om du kjenner deg igjen i forhold til det du opplever, og hva du evt kan gjøre for å få hjelp.

Det er leit å høre at de to voksne sammen både dømmer deg og gjør narr av deg, hver dag. Spesielt at pappa er med på dette vil jeg tro at skuffer deg og gjør at du ikke føler du kan stole på han? Det er sikkert vanskelig for pappaen din å "stå imellom" sin kjæreste, og deg som er barnet hans. Men som din forelder har han faktisk et ansvar for at du er trygg, får støtte og god nok omsorg (også følelsesmessig) når du er hjemme hos han. Det ansvaret går foran det å "please" kjæresten sin. Det ansvaret tar han ikke når han behandler deg slik du forteller her.

Jeg håper du kan være så modig at du tør å snakke med pappa om det du opplever. Det er ikke sikkert han skjønner hvor vondt du syns det er når de kommenterer. Kanskje de tenker at det er sånn man skal oppdra barn/ungdommer? Og det er ikke sikkert han vet at du har hørt dem baksnakke deg. Det kan rett og slett være lurt at du sier det. Foreldre kan noen ganger være veldig sløve på å sjekke ut hvordan barna deres har det, og særlig når de er forelska og i gang med ny kjæreste. Du kan si at du blir veldig såra av det du har hørt dem si. Du kan si at du ikke føler deg helt trygg hjemme nå, og du kan be om at de tar hensyn og snakker til deg med mer respekt fremover.

Hvis pappa ikke skjønner eller ikke bryr seg selv om du sier ifra så må du snakke med noen andre voksne. Har du f.eks en annen i familien din som du liker og er trygg på, som du kan snakke med? Enten mamma, en besteforelder eller tante/onkel? Da kan du snakke med den om hvordan du har det. Du kan be om hjelp til å snakke med pappa. Det kan være lettere om en annen voksen er med deg og forklarer litt.

Du kan også få hjelp av voksne som jobber med å snakke med familier der foreldre har fått nye kjærester. Det lureste for deg vil være å ta kontakt med et familievernkontor. Du finner masse info om dem i linken her. Å gå til familievernkontoret er helt gratis. Du kan ringe uten å si ifra til pappa først, hvis du vil. Etter hvert kan den du snakker med invitere pappa (og evt kjæresten hans) med på en samtale og hjelpe deg å si det du vil si. De kan også hjelpe deg å vurdere om du kanskje skal bo mest hos mamma for en periode, hvis ting ikke ser ut til å bedre seg hos pappa.

Men det kan jo tenkes at faren din endrer seg når han forstår alvoret. Kanskje han vil kunne gjøre noe som gjør det lettere for deg å være hos han fremover.

Til slutt vil jeg bare si at du har lov å være skuffet, lei deg og oppgitt over familiesituasjonen din. Din pappa tok sine valg ved å bli sammen med kjæresten sin. Du lever med konsekvensene av dette nå. Men det betyr ikke at du skal være nødt til å akseptere måte du blir behandlet på. Det er bra at du vil stå opp for deg selv og dine egne grenser. Det vil du tjene på i lengden.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte, skriv gjerne til oss igjen. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no