Pappa har fått nye barn og han gjør aldri noe med meg lenger. Hva gjør jeg?

Hei du. Så fint at du har hatt hjelp av informasjonen du har funnet på ung. Det er vi glade for å høre:) Nå var det din tur til å komme med et spørsmål og jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan:

Jeg kan forstå at du kjenner på vonde følelser ovenfor den nye kjæresten og de nye barna til faren din. De vonde følelsene kan oppføre seg som hat men som du selv skriver så fint, så handler det vel egentlig om at du er såra og føler deg oversett av pappa etter at han etablerte seg på nytt med "Nina"? Og at det var vondt for deg å se at mamma ble trist av dette? Det er de som er de viktige følelsene du må få sagt ifra om til pappa.

Jeg håper du kan være så modig at du tør å snakke med pappa om følelsene du har kjent på, for det er viktig at han vet om hvordan du har og har hatt det inni deg. Det er ikke sikkert han får det med seg, foreldre kan noen ganger være veldig sløve på å sjekke ut hvordan barna deres har det, når de er i gang med ny kjæreste og nye barn.

Det kan hende at det eneste pappaen din ser er at du er mye sur på og overser de to nye søsknene dine. Og så blir han kanskje til og med irritert på deg for det? Han skjønner nok ikke sammenhengen mellom måten du oppfører deg på og de såre følelsene du har inni deg. Så det må du fortelle han. Du kan si det akkurat slik du har skrevet det til oss her for det er veldig fint! Altså at du savner at pappa gir deg oppmerksomhet og gjør ting med bare deg og at du syns det har vært vanskelig å se mamma lei seg.

Du kan spørre om du og pappa kan finne på ting bare dere to.

På samme måte kan du si ifra til mamma at du føler deg litt alene om dagen. Du kan si at du er glad for at hun har funnet en kjæreste og har det bra (hvis du er det, da) men at du føler at hun har glemt deg litt i det siste, og at det er vondt. Du kan også spørre mamma om dere to kan finne på ting alene, uten den nye kjæresten hennes. Du kan si at du trenger litt tid til å bli kjent med han og at det er fint om hun kan huske at dette ikke er så lett for deg.

Du har rett på kjærlighet og oppmerksomhet fra begge foreldrene dine, uansett om de fortsetter på nye veier i sine liv. De vil alltid være foreldrene dine og du må minne dem på hvordan det er å være deg i familien.

Det koster litt mot og innsats å tørre å si ifra hva man føler. Man tar en sjanse, for det er jo ikke alltid at foreldre forstår og da kan det føles ennå sårere etterpå. Men du må prøve - for hvis du ikke sier noe blir nok ikke ting bedre.

Hvis mamma og pappa ikke skjønner eller ikke bryr seg selv om du sier ifra så må du snakke med noen andre voksne. Har du f.eks en annen i familien din som du liker og er trygg på, som du kan snakke med? En besteforelder eller tante/onkel? Eller en annen voksen utenom familien? Da kan du snakke med denne personen om hvordan du har det. Du kan be om hjelp til å snakke med mamma og pappa. Det kan være lettere om en annen voksen er med deg og forklarer litt.

Du kan også få hjelp av voksne som jobber med å snakke med familier der foreldre er skilt. Sjekk i artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, der er det tips til steder du kan kontakte. Det meste er helt gratis og problemene trenger ikke være så store for at man skal få hjelp. Du kan ringe uten å si ifra til foreldrene dine først, hvis du vil.

Jeg håper dette ga de svarene du trengte. Jeg syns det er flott og modig gjort av deg at du stopper opp og kjenner etter hva som skjer inni deg når du opplever utfordringer i familien din. Det er bra at du sier ifra om hva du trenger, det er en måte du kan få det bedre på. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no