Forholdet mellom meg og pappa har blitt vanskeligere med årene

Jente, 19

Hei! Da jeg ble tenåring ble forholdet til meg og pappa veldig turbulent. Vi har krangla mer og mer jo eldre jeg har blitt, og det er som regel alltid det samme. Skjermtid, frisk luft, jeg gjør for lite. Vi er stikk motsatt, noe som har kommet tydelig frem de siste årene. Jeg liker å ta livet med ro, han er på farten hele tiden. Det skal sies at vi har en fin relasjon utenom kranglene, men de er så ofte er jeg blir gal. Mamma skjønner meg, vennene mine skjønner meg og andre familiemedlemmer også. Selv om jeg er over 18 har han en tendens til å tvinge meg til ting og generelt bestemme over ting jeg kan bestemme selv. I tillegg når vi krangler så påpeker han de normale tingene foreldre skal gjøre, og at jeg må gjøre det han ber om for at jeg skal få hjelp med ting. Som om jeg må fortjene omsorg og hjelp med ting. Han setter aldri punktum, bruker hersketeknikker og legger skyld på meg. Han kan og følge etter meg og tvinge meg til å snakke når jeg trenger tid alene før jeg eksploderer.

Hei!

Det er forståelig at du reagerer på pappaen din. Det er fint at han er aktiv og har masse energi men han må respektere at du er annerledes. Det virker som han ikke klarer å ta det inn over seg. Heller ikke det at du har blitt 19 år og trenger noe annet fra han nå enn hva du trengte før. Nå som du har blitt voksen er det viktig at forholdet deres endrer form slik at du får mer frihet og at dere finner ut av ting sammen fremfor at pappa bestemmer.

Noe av det jeg ser på som mest utfordrende i situasjonen du beskriver, er det at pappa følger etter deg og tvinger deg til å snakke etter at dere har kranglet. Du viser han at du trenger tid alene ved å trekke deg unna, det er en klok måte å roe ned en konfliktsituasjon på. Når pappa ikke respekterer det så gjør han kranglene bare verre.

Du bør forsøke å snakke med han om en annen måte å løse dette på. Det tror jeg du kan få til bra, ettersom dere har en fin relasjon utenom krangler. Snakk en dag dere ikke allerede er i konflikt. Du kan foreslå at neste gang noe lignende skjer så sier du noe slik: “pappa, jeg trenger tjue minutter alene nå for å bare hente meg inn, og så kan jeg komme og snakke med deg etterpå”. Minn pappa på at det er godt å få roe seg alene, og at det gjør det lettere for dere å snakke dersom dere først har gått litt hver for dere. Da tar du situasjonen på alvor, du flykter ikke fra den for godt, samtidig som du setter en viktig grense for deg selv.

Du kan også ta opp med pappa dette med at omsorgen han gir hele tiden skal ha betingelser. Du kan si at det er vondt når det føles sånn og at du savner følelsen av at pappa er der for deg uansett.

Samtidig må du jo forholde deg til de husreglene som han har satt, så lenge du bor hjemme. Ettersom du er over 18 år og myndig, kan han ikke lenger bestemme over ting som skjermtiden din eller hvordan du bruker dagen din. Men han kan så klart kreve at du hjelper til med hverdagsoppgaver i huset og følger familiens rytme.

Kjenner du at dette blir for vanskelig så vil jeg anbefale deg å flytte ut om ikke alt for lenge. Det er mange ungdommer som faktisk får et bedre forhold til foreldrene sine når de får litt distanse til dem og heller kommer hjem som en slags “gjest”. Les mer her og her om det å flytte ut når man er ung, og hvilke muligheter som finnes.

Hvis du fortsetter å bo hjemme og ting bare blir verre, så er en mulighet å ta kontakt med noe som heter familievernkontor. Det er et gratis tilbud og finnes over hele landet. De som jobber der er familieterapeuter og psykologer. De kan snakke med ungdom og foreldre der det har blitt konflikt på et nivå man ikke klarer å løse opp i selv. Du kan gå dit alene for å få hjelp til å sette ord på det du opplever eller du kan foreslå at du og pappa går dit sammen.

Du har allerede folk rundt deg som du stoler på og som støtter deg. Snakk også gjerne med dem om situasjonen. Da får du støtte og gode råd videre.

Fortsett å lytte til deg selv og dine behov og fortsett å sette gode grenser!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 29.8.2026