De aller fleste leier bolig en god stund etter at de har flyttet hjemmefra. Leiemulighetene er mange og forskjellige, så bruk god tid på å orientere deg i leiemarkedet der du ønsker å bo.

Det er ofte mye dyrere å leie bolig i sentrum av enn utenfor eller på landet. I tillegg varierer prisen ut fra hvor stor bolig du ønsker å leie, og hvilken standard leiligheten har. De tre vanligste alternativene for deg som skal flytte på hybel er å:

Her på ung.no har vi samlet gode tips til deg som er på boligjakt i en artikkel,

Har du egne møbler du kan ta med, er det som regel også en del billigere å leie en umøblert hybel. Spør familie og venner om de har møbler stående på loft eller i kjeller som du kan overta eller låne. Steder som finn.no og loppemarkeder er også lure steder du kan finne billige og fine møbler.

Depositum

Før du flytter inn i en leilighet eller en hybel må du betale depositum til eieren. Skal du leie en hybel gjennom Studentsamskipnaden i Oslo, koster det fra ca. to månedsleier i depositum for hybler (ca. 6000 kroner), og fra 8000,- og oppover for andre boliger. Disse pengene (depositumet) får du igjen når du flytter, så sant du har betalt alle husleiene og ikke har gjort skader på hybelen/leiligheten mens du har bodd der.

På det private markedet er det vanlig å betale inntil tre husleier i depositum før du får nøkkelen. Dette kommer i tillegg til husleia. Alle banker har ordninger der du kan opprette en depositumskonto. Den skal stå i ditt navn (som leietaker). Skal depositumkontoen oppheves, må både du (leietaker) og eier av leiligheten skrive under.

Du kan lese mer om depositum her på ung.no.

Strøm

Leier du hybel er strøm ofte inkludert i leieprisen. Skal du leie leilighet må du som oftest betale strøm i tillegg til leieprisen. Husk uansett å sjekke om strøm er inkludert i leieprisen og pass eventuelt på at dette står i leiekontrakten din.

For å få strøm levert til deg må du betale en fast pris til det selskapet som eier strømnettet der du bor. Prisen du må betale for det, varierer fra leverandør til leverandør. I tillegg til denne faste summen, må du betale for hvor mye strøm du faktisk bruker. Det meste av strømmen vanlige husholdninger bruker går med til oppvarming. Strømprisen er som regel høyere om vinteren enn om sommeren.

Undersøk med flere strømleverandører før du tegner abonnement, prisforskjellene kan tidvis være store.

Får jeg støtte fra Lånekassen?

Alle studenter som er tatt opp ved et lærested og har rett til å gå opp til eksamen, kan ha rett på studiestøtte. Utdanningen må være godkjent for støtte. Du må ha generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetanse, for å kunne få støtte til høyere utdanning. Les mer om Lånekassen, og regn ut hvor mye støtte du kan få fra dem.

Alle elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med ungdomsrett i videregående opplæring kan søke om stipend og lån fra Lånekassen.

Borteboerstipend for deg som går på videregående

Må du bo borte for å ta videregående opplæring, kan du få borteboerstipend hvis skolen du går på ligger mer enn fire mil eller tre timer samlet reisetid fra foreldrene dine. Les mer om borteboerstipend på ung.no.

Vil du studere utenlands?

Ønsker du å studere utenlands trenger du penger til flybilletten, forsikring og utgifter til husholdning. Er du elev eller student ved et lærested i utlandet, kan du søke støtte fra lånekassen. Dette gjelder også hvis du reiser på godkjent utveksling gjennom et norsk lærested. Er du arbeidsledig, kan du få dagpenger mens du søker jobb i utlandet.

Hva er normalt å bruke?

Det er ikke lett å si hvor mye penger man bruker på mat og andre ting i løpet av en måned. Det finnes mange kalkulatorer som kan være med på å beregne forbruket ditt, men alt avhenger av hvor og hva du spiser, hvor mye penger du bruker på fritidsaktiviteter, hvilke klær du kjøper, og hvilke andre forbruksvaner du har.

Forbruksforskningsinstitutter (SIFO) har laget en kalkulator der du kan få en antydning på hvor mye du trenger til mat, fritid, reise og lignende per måned.

  • arrow_drop_down_circle  Beregning for unge i alderen 14-17 år (jente / gutt)
    Mat og drikke: 2.380 kr / 2.950 kr

    Klær og sko: 790 kr / 650 kr

    Personlig pleie: 540 kr / 390 kr

    Lek og mediebruk: 1.210 kr / 1.210 kr

    Reise (kollektivt): 375 kr / 375 kr

    Andre dagligvarer: 270 kr / 270 kr

    Husholdningsartikler: 370 kr / 370 kr

    Møbler: 360 kr / 360 kr

    Mediebruk og fritid: 2.240 kr / 2.240 kr


    Totalt forbruk: 8.5355 kr / 8.815 kr i måneden

  • arrow_drop_down_circle  Beregning for unge i alderen jente 18-19 år (jente / gutt)
    Nat og drikke: 2.360 kr / 2.930 kr

    Klær og sko: 820 kr / 770 kr

    Personlig pleie: 740 kr / 580 kr

    Lek og mediebruk: 1.240 kr / 1.240 kr

    Reise (kollektivt): 750 kr / 750 kr

    Andre dagligvarer: 270 kr / 270 kr

    Husholdningsartikler: 370 kr / 370 kr

    Møbler: 360 kr / 360 kr

    Mediebruk og fritid: 2.240 kr / 2.240 kr


    Totalt forbruk: 9.150 kr / 9.510 kr i måneden

Tallene er basert på 2019-priser. Husk at dette er gjennomsnittlige tall for gutter og jenter i denne alderen. Det er alltid noen som bruker mye mer eller mye mindre. Det har også betydning om du bor alene eller sammen med andre der dere kan dele på utgiftene.