Spørsmål og svar

Har det vanskelig hjemme, er det riktig å flytte?

Jente, 16

Hei, jeg har i lang tid tenk på å flytte hjemmefra. Mange ganger blir foreldrene mine ordentlig slemme mot meg, det er ikke noe fysisk, men det er mye kommentarer. Jeg sliter med depresjon og jeg føler dette blir verre når jeg er hjemme. Er det noe jeg kan gjøre slik at jeg slipper å flytte hjemmefra, eller er det best? I så fall, hva gjør jeg da? Jeg er egentlig glad i å rydde og vaske, men når foreldrene mine sier at jeg må gjøre det eller spyr ut nedlatende kommentarer når jeg er ferdig klarer jeg det ikke lenger.

Hei!

Det du beskriver høres vondt ut <3. Du sliter med depresjon og har i tillegg et belastende hjemmemiljø med mye kritikk og nedlatende kommentarer. Det er forståelig at du vil vekk fra det.

Du spør om det beste for deg er å flytte eller å bli værende hjemme. Det er jeg usikker på, for jeg vet for få detaljer om deg. Men det jeg vet, er at når du er under 18 år så er det ikke bare lett å flytte. En av grunnene til det er at foreldrene dine fortsatt har omsorgsansvar for deg og da må de være enige i flyttingen i så fall.

I tillegg må du ha et trygt sted å flytte til. Jeg vet ikke om du har noen spesifikke personer i nettverket ditt som du kunne tenke deg å bo hos? Som ikke er for langt unna der du egentlig bor? Det er jo verdt å sjekke ut. Og det trenger ikke være for alltid. Flytting kan testes i en periode. Noen ganger kan en liten pustepause hjemmefra hjelpe veldig.

Ellers, finnes det ting som kan gjøre situasjonen bedre hjemme, uten at du behøver å flytte. Her er noen forslag:

  • Snakk med den av foreldrene dine som du føler du har det beste forholdet til akkurat nå. Snakk når ting er rolig, ikke midt i en konflikt.
  • Fortell at du synes ting hjemme er vanskelig. Forsøk å vise til konkrete eksempler så foreldrene dine kan forstå. Du kan si noe slikt: “Når jeg får kommentarer om at jeg er lat eller ubrukelig etter at jeg har ryddet, mister jeg motivasjonen og føler meg verre”. Eller “Jeg savner at dere sier hyggelige ting til meg og at vi gjør noe hyggelig sammen”. Dette er bare forslag til ord. Du kjenner foreldrene dine og må finne de som passer. Men fokuser på det du føler og trenger, uten å kritisere dem for mye. Da er det størst sjanse for at de lytter.
  • Hvis det blir vanskelig å si dette så hva med å skrive det? I et brev eller en melding? Det kan gi dem litt tid til å lese og tenke, før de svarer.
  • Hvis du går på skole, kan du snakke med helsesykepleier eller rådgiver/miljøarbeider der. Eller du kan gå til din lokale helsestasjon for ungdom. De som jobber der møter mange ungdommer som har det vanskelig hjemme, også når det ikke handler om fysisk vold. De kan hjelpe deg med å vurdere hjemmesituasjonen, de kan hjelpe deg med depresjonen du opplever nå og de kan snakke med foreldrene dine hvis du ønsker det.

Men dersom ingenting funker og du fortsetter å kjenne du vil vekk, så er samtaler med barneverntjenesten det rette. Du kan tenke at det er rett dersom hjemmesituasjonen føles så belastende at det går ut over omsorgen du får eller helsen din. Her er en link som forklarer hvordan du kontakter dem og hva som skjer om du gjør det. Mange blir redde når de hører ordet “barnevern”, men å kontakte dem betyr ikke automatisk at man blir flyttet. De kan også gi råd, støtte og hjelpe familier med å få det bedre.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 3.6.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål