Vil flytte hjemmefra så snart som mulig. Jente 18

Hei!

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du har det skikkelig vanskelig. Du lever i et hjem der du ikke får den omsorgen du trenger. Nå er du 18 år men jeg vil tro du har bodd under disse forholdene i lengre tid før det og? Da tenker jeg det er viktig at du får flyttet, og at du får god støtte til å ta vare på deg selv fremover. Du skriver at du har både spiseforstyrrelser og er redd for bakterier, og at du ikke får spist noe. Da trenger du hjelp med disse tilstandene ganske raskt. Kanskje har du ting å bearbeide og, fra tidligere år der du har bodd i et hus med dårlig hygiene, uten mat og med foreldre som drikker. Slike erfaringer setter spor.

Jeg vil oppfordre deg til å enten ta kontakt med fastlegen din eller gå til helsesykepleier på skolen din/helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i, som en start. En av disse stedene vil gi deg den helsehjelpen du trenger. Helsestasjon/helsesykepleier er gratis. Du kan fortelle det samme der som du har fortalt her til oss, og så vil den du snakker med hjelpe deg med å finne ut hvordan du skal gå frem videre. Det kan hende du skal henvises til DPS for å få hjelp med bl.a spiseforstyrrelser.

Jeg vil også understreke for deg, at dersom du har søsken hjemme som er under 18 år og som lever under de samme forholdene som deg, så må du kontakte barnevernet og fortelle om dette! Det er ikke bra for barn å over tid leve med foreldre som drikker og som ikke kan gi de tilstrekkelig omsorg/mat/ordnede hjemmeforhold.

Når du har det sånn hjemme som det du beskriver her så forstår jeg at du vil flytte ut. For mange ungdommer er det helt riktig å bo alene fra de er 18 år. Samtidig er det viktig å ha noe støtte fra voksne i starten, særlig når man også har helseproblemer. Jeg tenker at du ikke bør være helt alene nå. Har du noen andre voksne i nettverket ditt som vet litt hvordan ting er hjemme hos deg? F.eks et annet familiemedlem eller foreldrene til en venn? En lærer/trener? Jeg håper du har noen andre voksne du stoler på som du kan snakke med og som kan støtte deg, og som du til og med kanskje kan be om å få bo hos for en periode, i starten.

Ellers, kan jeg fortelle dette, om det å flytte hjemmefra som 18-åring: Når unge på din alder flytter hjemmefra, imens de enda går på skole, så er det hovedsakelig Lånekassen og foreldrene som skal forsørge den som flytter ut. Det vil si betale for husleie, strøm, mat, klær og så videre. Dine foreldre har plikt til å hjelpe deg så lenge du går på videregående skole, hvis de har økonomi til dette.

Hvis ikke de har økonomi (som kanskje ikke dine foreldre har?) til dette, så kan lånekassen gi deg ekstra borteboerstipend. Jeg tenker at det nok er relevant i ditt tilfelle. Regelen sier at man får dette stipendet hvis det er "..særlige forhold av personlig eller sosial karakter som gjør at du ikke kan bo hjemme". Hvis du får fastlegen din eller lege/psykolog på helsestasjonen til å skrive dokumentasjon til Lånekassen på at du sliter med ting som har opphav i hjemmesituasjonen, så er det god sjanse for at Lånekassen innvilger et slikt stipend til deg.

Med noe hjelp fra foreldre, borteboerstipend og evt støtte fra annen familie/venner, kan det hende du kan klare deg økonomisk alene.

Hvis du flytter ut, og dine foreldre ikke vil eller kan støtte deg noe, så kan du sende inn søknad om barnebidrag til NAV. Det er i noen tilfeller mulig å få dette så lenge man går på skole. Da er det NAV som regner ut om du har krav på barnebidrag fra foreldrene dine, og det er de som krever inn pengene fra dem.

En siste utvei er å søke om økonomisk sosialhjelp fra NAV. Det vurderes riktignok strengt, hvem som kan få denne midlertidige støtten.

Ring gjerne NAV på tlf. 55 55 33 33, så kan de gi deg mer konkret veiledning og informasjon, og du kan få en personlig veileder som hjelper deg å sjekke ut bo-muligheter og hvilken helsehjelp du kan få. Men da må du være ærlig om hele bo-og hjemmesituasjonen din.

Noen ganger kan det å endre på sine foreldres tanker, holdninger og væremåte virke vanskelig, og kanskje er løsningen for at du kan få et bedre liv ved at du rett og slett flytter. Jeg tenker at kanskje det gjelder i ditt tilfelle. Det finnes hjelp for foreldrene dine hvis de ønsker å ta den i mot. Samtidig håper jeg at du har andre mennesker rundt deg som kan være de voksne og støttende personene for deg som vi alle trenger, uansett alder.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som omhandler det å ha spiseforstyrrelser og bakterieangst, og hva man kan gjøre/hvor man kan søke hjelp for å få det bedre. Og en om hvor man kan søke økonomisk støtte.

Les dem, da får du ennå mer info. Jeg håper virkelig du får det bedre snart og at du får flyttet til et mer stabilt og rolig sted. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no