Faren min og jeg krangler hver eneste dag. Hvorfor hører han ikke på meg?

Hei!

Det høres slitsomt ut å krangle hver dag med pappa. Selv om det er vanlig at foreldre og barn krangler ekstra mye når barna blir ungdommer og kommer i puberteten (som du sikkert er på vei inn i nå), så er det over grensen for hva som er greit å krangle hver dag. Jeg forstår at du reagerer!

Du spør hvorfor pappa ikke hører på deg. Det kan jo være mange grunner.

• En av dem, som sagt, er nok generelt sett at barn og voksne kommer i flere konflikter når barna blir ungdommer. I puberteten skjer det masse hormonelle endringer i hjernen og i kroppen din, som gjør at du blir lettere irritert på foreldre, kjenner på sterkere følelser, og vil være mer alene. Har du kjent på noe av dette? I så fall kan det tenkes at faren din ikke helt vet hvordan han skal være mot deg nå. Kanskje reagerer han på deg på andre måter, fordi din oppførsel er uvant for han. Det kan hende du ikke merker det selv, men trolig forandrer du deg litt nå som du har blitt tenåring. Det er helt naturlig men det kan by på utfordringer med foreldre.
• Kanskje er det i tillegg noe som plager pappa, som handler om hans voksenliv? Noe på jobben, noe i kjærlighetslivet, noe med økonomien, eller helsa? Voksne kan ha bekymringer som handler om helt andre ting enn barna, men så "tar de det ut" hjemme mot barna, for hjemme trenger man ikke ta seg sammen like mye som ute i verden. Og da kan det fort bli mye krangling med de andre i familien, selv om det ikke har noe med dem å gjøre. Det er urettferdig at det blir sånn, for hvordan pappa har det med sine voksen-ting, det er ikke ditt ansvar. Men det kan jo være en del av forklaringen.
• Det kan også hende at pappa selv ble oppdratt i et hjem med mye kjeft og krangling. Og så er det sånn han er vant til at ting er, og sånn han klarer å være mot deg.

Det er viktig for meg å si at det er den voksne som har det største ansvaret for at det ikke blir for mye krangling i en familie, og for å finne andre måter man kan snakke sammen på. Ditt ansvar, er å si ifra at du syns dette er slitsomt sånn at pappa får vite det. For da kan han gjøre noe med det.

Jeg vil derfor anbefale deg å snakke med pappa en dag dere ikke krangler fra før, når det er rolig og dere har det greit. For når man akkurat har krangla, er det vanskelig å høre på hverandre. Da er man liksom så sliten og gjerne fortsatt litt irritert. Det er som om hørselen for hva andre sier blir dårligere, og man går rett i forsvar eller begynner å kjefte istedenfor å lytte eller si hva man selv føler/mener.

Forsøk å forklare pappa hvordan du har det med kranglingen og si til han hvordan du skulle ønske dere heller kunne ha det. Fokuser på det du har av forslag til løsning. Kanskje blir pappa mer innstilt på å høre på deg da? F.eks kan du si du ønsker at pappa husker på å si ifra når du gjør noe han syns er bra, eller at han bare lar deg være litt mer i fred istedenfor å kjefte.

Minn pappa på at du har blitt ungdom nå og at ting er litt i endring for deg! Du kan også si at du vil gjøre en innsats for å krangle mindre, og for å snakke hyggelig til pappa. Da viser du at du ser din egen rolle og at du også er villig til å ta ansvar for å få det bedre.

Vis gjerne pappa denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no/krangling. Der kan han lese litt om hvordan han som forelder kan kommunisere bedre med deg for å minske krangling.

Du får i tillegg flere tips til hvordan du kan håndtere familiekrangling i artiklene jeg har lagt ved under her. Du finner også tips til steder du kan søke hjelp fra voksne som jobber for ungdommer, om det ikke blir bedre hjemme. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no