Mamma er alltid så sliten etter jobb

Hei!

Voksne kan så klart bli i dårlig humør og være slitne etter jobb. Men dine beskrivelser av mamma høres ut som noe mer enn å være bare "vanlig" sliten og irritert. Så det er forståelig at du reagerer!

Når mamma nå er sur, utilgjengelig og bare vil sove, kan jeg tenke meg at hun ikke føles som en så trygg og stabil person for deg som en forelder skal være. Kanskje føles rollene litt snudd på hodet og at det er du som må hjelpe henne? Det er fint at du f.eks vil lage middag eller bidra på andre måter. Men det skal ikke være sånn at hele hverdagen hjemme avhenger av deg. Det er aller mest den voksne som har ansvar for at det er trygt og at rutinene er på plass i en familie.

Jeg tenker at moren din trenger litt hjelp. Har du sagt til henne hva du tenker og føler omkring denne situasjonen? Det syns jeg du skal gjøre. Du kan gjøre det slik:

• Forsøk å finne et tidspunkt der hun virker å være i OK humør og dere har en rolig stund. Kanskje i helgen en gang, når hun ikke har vært på jobb? Etter at dere har spist eller gjort noe hyggelig sammen?
• Du kan forsøke å fortelle moren din - uten å nødvendigvis klage på henne - at du bekymrer deg mer enn hun kanskje vet og at du syns det virker som hun ikke har det bra med jobb.
• Kom med konkrete eksempler på ting du ser/hører som gjør deg bekymret. F.eks at du ser hun sover hver ettermiddag. Eller at hun nesten ikke sier hei når hun kommer hjem. Det er konkrete ting som er lettere for henne å akseptere, enn at du f.eks bare sa "mamma, du er så dramatisk", eller "du gjør meg i dårlig humør". Sånne kommentarer er det lett at foreldre bare går i forsvar av og bli mer sure av (selv om du har rett).
• Du kan også si at du savner at dere spiser middag sammen eller savner at hun er våken sammen med deg om kveldene. Du kan si at det er hyggelig om dere kunne pratet mer sammen. Andre ting du skulle ønske var annerledes? Si det!
• Spør om mamma kan fortelle litt hva som er situasjonen for henne. Du merker jo uansett at det er noe, det er bedre at hun er ærlig med deg om hvorfor hun er så sliten. Trolig handler det ikke om deg, men noe med jobb. Eller andre ting i hennes voksenliv.

Selv om det ikke er ditt ansvar å hjelpe mamma så kan det være godt for deg å få vite hva som skjer med henne nå. Da slipper du å gå og lure, eller tenke at det er noe galt med deg (for dette er ikke din skyld!). Men det er mamma selv som må ta tak i problemene sine hvis hun kjenner at hun har det veldig vanskelig. F.eks kan hun gå til fastlegen sin og finne ut av hva hun kan gjøre med jobbsituasjonen hun er i.

Ellers lurer jeg på - har du andre nære voksne personer i familien din som du kan dele dine tanker med? En annen forelder? Besteforelder, tante/onkel, eller en av mammas venner? Det er viktig at du også sier ifra til noen andre voksne om det du føler på, slik at du tar bekymringen litt vekk fra dine egne skuldre og over på de som er voksne i familien. 

Det kan jo hende at den andre voksne du prater med kan ta et ansvar her for å be mamma om å søke litt hjelp. Hvis moren din har problemer så finnes det god hjelp å få.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Så fint at du også viser omsorg for mamma og for deg selv, ved å sette ord på dette. Jeg håper mamma vil høre på deg om du får pratet med henne om bekymringen din. 

Hvis du sjekker ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt så får du blant annet flere tips til hvordan du kan snakke med mamma på en god måte. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no