Hva kan jeg gjøre for at vi skal få en hverdag uten stress?

Hei!

Jeg forstår godt at du blir lei deg av at moren din er så sliten. Det kan være vondt å se foreldre gråte eller si at de er slitne, fordi foreldre er jo de som skal være de trygge og sterke for barna sine. Når de ikke er det, kan man bli både usikker og trist, og man kan føle på et veldig ansvar, slik du forteller at du gjør. Så det at du gråt den kvelden du hørte foreldrene dine snakke, og det at du er bekymra nå, det er helt normale reaksjoner!

Du forteller at du hjelper til så godt du kan hjemme, og det er supert. Det viser at du har masse omsorg og empati for familien din, de er heldige som har deg. Samtidig vil jeg si til deg at du ikke trenger å ta mer ansvar for at familien skal stresse mindre. Det er viktig at du lever ditt liv og gjør de tingene du trenger for å ha det bra, f.eks være med venner, være ute, gjøre skole, være på trening, eller andre ting du liker.

Utfordringen for deg videre nå vil kanskje være å ikke ta for stort ansvar for moren din samtidig som du fortsetter å bry deg om henne. Det som er sikkert er at den situasjonen mamma er i, er det mamma, sammen med pappa, som har ansvar for. Kanskje hun må ta grep og jobbe mindre. Kanskje må dere få litt hjelp til husarbeid eller annet. Og hvis mamma får det verre må hun be om hjelp utenfra. Det er viktig at ikke du tar ansvaret for mammas situasjon, eller føler på skyld om du ikke klarer å hjelpe familien. Den hjelpen dere eventuelt trenger skal ikke du stå alene om å utføre. 

Det du kan gjøre, er å fortelle moren din at du overhørte henne og pappa snakke den kvelden og at du tenker mye på det, og er lei deg. Det er best om dere får snakket sammen når mamma har litt overskudd, i "fredstid". På et tidspunkt der det er rolig og dere har litt god tid til å prate. Da er hun nok mest mottakelig for å høre etter og for å eventuelt kunne fortelle litt til deg om hvordan hun har det og hvorfor.

Ofte trenger voksne å minnes på at barna deres får med seg mer enn de tror, av det som skjer. Det blir en liten push til at de må ta noen grep. Du kan også spørre om det er noe du kan gjøre for å støtte moren din. Er det noen spesifikke oppgaver hun ønsker at du gjør hjemme? Kan dere gå en tur sammen innimellom? Eller bare gjøre noe hyggelig dere to? Sånne ting kan hjelpe.

Jeg håper moren din vil prate med deg på en god måte dersom du får til å si ifra om bekymringen din. Hvis det blir vanskelig kan du evt. snakke med pappa først. Han er også voksen og har sånn sett et større ansvar enn deg, for å hjelpe mamma. 

Hvis det også blir vanskelig å snakke med pappa, så kanskje du kan komme på andre familiemedlemmer rundt deg som kjenner mamma godt og som vet litt om hva som skjer med henne om dagen? Kan dere sammen snakke litt om hva dere skal gjøre? Kan du be annen familie om å snakke med mamma og følge litt med på henne?

Det finnes også hjelp å få dersom mamma trenger noen å prate med hvis dette bare fortsetter. Her er en oversikt over hjelpetjenester. Dere kan også snakke sammen ved et familievernkontor.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og at det ga svarene du trengte. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no