Mamma har det vanskelig, er benskjør. Hvordan kan jeg takle det?

Jente, 16

Hei. Mamma har nettop funnet ut at hun er beinskjør og er veldig lei seg. Sånn skikkelig lei seg. Hun går ikke på jobb og vil ikke møte andre. Pappa påvirkes også av dette, og jeg syns det er vanskelig å være hjemme, spesielt fordi det virker som at pappa mener at det er mitt ansvar å være glad for å holde alles humør oppe. Dette syns jeg er veldig vanskelig, og jeg merker at jeg blir veldig påvirket av dette. Jeg får heller ikke lov til å si det til noen, så har ingen rundt meg å snakke med dette om. Jeg vet at ikke beinskjørhet er direkte farlig, og det vet mamma også, det bare virker som om hun har bestemt seg for at hun ikke kan gjøre noen ting resten av livet og at livet hennes er ødelagt. Hvordan takler jeg dette på best mulig måte?

Svar

Hei!

Jeg forstår godt at situasjonen hjemme hos deg er vanskelig. Moren din har det tøft nå og i tillegg føler du ansvar for at alle skal være glade i familien din. Det er ingen god situasjon å være i. Du har for mye ansvar, tenker jeg. Det bør du slippe for det kan bli veldig tungt over tid.

Så hvordan takle dette?

Det første jeg håper at kan hjelpe deg, er at du gir moren din litt tid til å sørge og gjennom det kanskje også kan roe dine egne følelser. Når du forteller om hennes situasjon, så tenker jeg nemlig at hun egentlig reagerer naturlig. Det å få vite om at man har en sykdom kan være overveldende. For mange handler reaksjonen også om frykt. Når ting er nytt og man ikke helt har fått bearbeidet det ennå kan man blir redd for å bli svakere, miste frihet, eller at livet skal forandre seg. Selv om mamma akkurat nå er veldig lei seg betyr ikke det at hun vil være i den modusen for alltid. Jeg tenker at hun akkurat nå er i en slags sorgreaksjon men at den vil gå over med tiden.

Videre, kan du ta en prat med pappa en dag dere to er alene og ting er rolig. Du kan f.eks si noe slikt: “Pappa, jeg prøver så godt jeg kan å være vanlig og holde godt humør, men jeg blir også lei meg av det med mamma, og det må jeg få lov til. Jeg synes det er slitsomt å holde stemningen oppe i familien her, jeg klarer ikke å ta det ansvaret alene. Kan du hjelpe meg?”

Det kan hende pappa blir veldig glad for at du sier ifra. Det er ikke sikkert han forstår hvordan du føler det og at han gir inntrykk av at du skal ha ansvar for stemningen. Kanskje han tar mer ansvar om du sier ifra. Foreslå gjerne også at dere to finner på noe utenom huset en dag, så får dere tankene litt over på noe annet, og kanskje også et rom for å lettere få pratet ut om situasjonen dere er i.

Og selv om mamma ikke vil at noen andre skal vite om at hun har blitt benskjør, så betyr ikke det at du må bære dette helt alene. Du kan snakke med noen som har taushetsplikt. F.eks helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, rådgiver på skolen, eller fastlegen din. Du trenger også støtte og du trenger å få sortert litt hva som er godt for deg akkurat nå. Du har helt lov å snakke med en slik voksen.

Ellers så er det fint om du bare fortsetter med dine ungdomsting. Slik som skole, venner, trening, hobbyer, og andre ting du liker. Gå gjerne ut av huset om stemningen hjemme blir for tung. Det er ikke egoistisk, det er en viktig måte å ivareta seg selv på.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Les også mer i artiklene jeg har lagt ved under her. Det er fint at du sier ifra når du kjenner du trenger mer grenser og at ting hjemme er vanskelig. Håper også det går bedre med moren din etter hvert. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 28.4.2026