Jente 18: vil ikke bo med pappa og stemor, hva gjør jeg?

Hei!

Når jeg leser dine beskrivelser forstår jeg godt at du ikke vil bo med stemoren din. Hun har skapt det utrygt for dere i huset til pappa - og det har vart lenge. I 10 år skriver du! Det er store deler av barndommen din. Det må ha vært veldig slitsomt og vondt for deg å ha det sånn.

Det er heller ikke greit gjort av stemor å snakke nedsettende om moren din til deg. Uansett hva hun mener så burde hun forstå at det ikke er hyggelig for deg å høre kritikk om din forelder som du har nære og er glad i. Stemor burde forstå at det sårer deg! Selv om pappa eller stemor har dårlige erfaringer med moren din så er hun jo god for deg, hun betyr mye for deg og det skal hun få lov til å fortsette å gjøre. Dere to har en selvstendig relasjon som står for seg selv. Jeg håper du kan fortelle det til deg selv videre i livet ditt selv om andre sier noe annet<3.

Du spør hva du skal gjøre. Det første jeg vil si til deg, er at du kan gjøre akkurat som du vil når det gjelder bosted. Du er så gammel at du velger helt selv hvor du vil bo og hvor mye du vil bo hos hver forelder. Det er jo fint å ha kontakt med begge foreldrene sine så klart, men kanskje er det best om du bor fast hos mamma nå, og så kan du heller treffe pappa alene utenom huset der han og stemor bor? Du kan si til pappa at det er hyggelig å være bare dere to litt, og at akkurat nå er det det som er best for deg.

Spør om du og pappa kan møtes og finne på ting utenom huset. Dersom dere får litt tid på egenhånd så har dere samtidig en fin anledning til å snakke i ro og fred, og du kan fortelle han litt mer om hvordan det både har vært og er for deg sammen med stemor. Du kan gjerne si det du har skrevet her, om at du er glad for at han tar ditt parti i diskusjoner, men at det likevel er mye som er vanskelig og at du trenger han også på de gode dagene. Vil du at pappa tar en prat med stemor for deg? Han kan blant annet be henne slutte å prate om mammaen din til deg.

Kanskje pappa klarer bedre å lytte til deg om du får han på tomannshånd litt utenom huset. Tenk etter på hvilken måte det kunne være fint å være med pappa nå. Barn/unge med steforeldre har godt av å få være sammen med den biologiske forelderen sin helt alene innimellom!  

I tillegg er det jo sånn, at du som 18-åring er gammel nok til å flytte helt for deg selv, hvis du føler deg moden og klar for det. Det handler kanskje litt om økonomi og praktiske muligheter, jeg vet at det ikke alltid er lett å bare flytte. Men det kan være greit å vurdere det? Sjekk i så fall denne artikkelen for mer informasjon om de første skrittene mot å flytte for seg selv og hva man må huske på. Hvis du flytter for deg selv kan du jo invitere pappa hjem til deg uten at de andre i huset blir med hver gang. Det er en måte å styre litt unna stemoren din på, hvis hun fortsetter å være kontrollerende og kritisk.

Du kan ellers lese denne fine artikkelen vi har laget, som handler om hva man kan gjøre for å takle steforeldre. Den har mange flere gode tips til deg!

Jeg håper dette ga deg det du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no