Jeg syns synd på moren min, hun gjør alt i huset og pappa er bare sur.

Hei!

Jeg skjønner godt at du synes synd på moren din. Hun virker å jobbe hardt for at alle i familien skal få det de trenger, kanskje for hardt? Det er også forståelig at du reagerer på måten mamma og pappa kommuniserer på, det virker ikke særlig hyggelig for verken dem eller for deg. Barn/unge får ofte med seg mer enn foreldre tror av stemningen i familien.

Hvordan ansvar og husarbeid skal fordeles er jo noe de voksne må finne ut av seg i mellom. Og det er aller mest de voksnes ansvar at dette fungerer i familien. Men hvis du ser at mamma jobber mer enn det som egentlig er OK, så kan du jo tilby deg å gjøre ulike typer husarbeid hjemme for å lette situasjonen? For eksempel lage middag eller vaske/støvsuge litt. Jeg tror moren din vil bli veldig glad for at du tilbyr din hjelp!

Samtidig skal du ikke ta over rollen som voksen eller kompensere for de tingene pappa lar være å gjøre. Du er en ungdom og skal få leve livet ditt slik du vil og du skal få drive med dine egne interesser. Så dette må være på et nivå som passer for en ungdom og ikke for å løse problemer mellom de voksne.

Jeg vil i tillegg råde deg til å si ifra til foreldrene dine at du blir påvirket av hvordan det er hjemme, at du merker det er dårlig stemning. Du kan tenke over om du vil si ifra til mamma og pappa sammen, eller om du vil snakke med bare en av dem alene. Det er best om dere får snakket sammen utenom at det krangling eller surhet i huset, altså i "fredstid". På et tidspunkt der det er rolig og dere har litt god tid til å prate, og mamma ikke er helt utslitt eller pappa er sur. Da er de nok mest mottakelige for å høre etter.

Du kan starte med å si at du syns det virker som at mamma gjør veldig mange ting i huset og at pappa ofte blir irritert på henne. Du kan si at du blir lei deg av det og tenker mye på det. Det er ikke sikkert foreldrene dine vet hvor mye dette påvirker deg. Og ved å få vite det kan det hende de vil gjøre noen grep.

I tillegg kan du snakke om det du opplever med pappa. Du skriver at du opplever at han kjefter på dere alle. Hvis det betyr at du egentlig skulle ønske han snakket mer hyggelig til dere eller gjorde mer ting sammen med dere, så si det! Da fokuserer du på det du vil ha mer av. Kanskje er det fint for pappa å høre at du faktisk bryr deg om at han snakker med deg og at dere har det hyggelig?

Si også at du har behov for å vite hva som skjer mellom de voksne. Du kan selvsagt ikke kreve å få vite alt som handler om forholdet mellom mamma og pappa men det som påvirker hele familien må de kunne fortelle om. Det at du setter ord på den vanskelige situasjonen hjemme kan bli en liten push til foreldrene dine for å finne måter å ta tak i sine voksen-problemer på.

Utfordringen for deg videre nå vil kanskje være å ikke ta for stort ansvar hjemme, samtidig som du fortsetter å bry deg om hvordan dere har det som familie.

Hvis mamma og pappa har det for vanskelig i forholdet sitt så må de be om hjelp utenfra. Du skal ikke behøve å føle ansvar for å rydde opp i dette. Det finnes hjelp å få dersom de trenger noen å prate med for å løse problemene de har seg i mellom. Da kan de ta kontakt med et familievernkontor. Du kan faktisk også be om å bli med dit på en samtale, dersom ting ikke blir bedre hjemme.

Jeg har funnet frem noen gode artikler til deg som har tips til hva man kan gjøre om foreldre krangler. Og en om hva som er vanlig å ha ansvar for hjemme. De artiklene tror jeg du vil ha nytte av å lese. Jeg håper dette ga svarene du trengte og jeg håper foreldrene dine finner en bedre måte å fordele ansvaret på fremover. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no