Jeg synes synd på pappa. Hvorfor føler jeg som jeg gjør?

Hei!

Når jeg leser dine ord, så får jeg inntrykk av at du er en jente som bryr deg veldig om faren din. Kanskje er du ekstra sensitiv for andres stemninger og følelser, men det er uansett en fin ting å bry seg om andre<3. Jeg håper du kan se på dette også som en styrke hos deg selv. Vi mennesker bryr oss jo om hverandre og vi føler med hverandre. Det er helt naturlig og sånn skal det være.

Hvorfor føler jeg som jeg gjør for pappa? Spør du. Jeg tror det enkle svaret på det er fordi du er glad i han, rett og slett. Du ser at han tar mye ansvar og du opplever det som at han må ta mye "dritt" fra de andre i familien. Det er bra og helt OK å reagere på at en man er glad i ikke blir behandlet så bra som tenker at den fortjener.

Du kan jo ikke tankelese, så kanskje må du bare leve med at du ikke får vite alt om hvordan faren din har det. Du har ikke tilgang på alle hans innerste tanker og følelser, og det skal du jo heller ikke behøve å ha. Disse deler han kanskje heller med andre voksne (venner, kolleger, mamma eller andre i familien deres), og det er helt greit tenker jeg.

Stol på at faren din klarer å ta godt vare på seg selv. Han er voksen og helt sikkert en robust mann. Han vil og bør tar ansvar for sine egne følelser ved å si ifra til søsknene dine og til mamma, om ting går for langt og han føler seg dårlig behandlet på noe vis.

Og husk at selv om du syns at faren din får mye dritt fra de andre så kan det jo hende han ser annerledes på det selv. De fleste foreldre tåler litt "dritt" fra barna sine innimellom og de skjønner at barna gjør det kun fordi de er i trygge omgivelser, ikke fordi de faktisk mener alt vondt mot forelderen sin.

Videre, så vil jeg anbefale deg å ta en prat med faren din en dag dere to er alene, og ting er rolig. Da kan du fortelle han at du lurer på hvordan han har det. Faren din må selv velge hva han vil fortelle deg og ikke. Det kan jo hende han har det bedre enn du tror? Hvis du liker deg på hytta så kan du foreslå for han at bare du og han tar turen opp. Kanskje syns han det ville være hyggelig?

Du kan også vurdere om du vil si ifra til søsknene dine og mamma om hva du ser og hva du har tenkt på. Du kan jo som sagt ikke vite hva pappa faktisk føler men du kan si at du syns de noen ganger behandler pappa dårlig. Forklar hvorfor. Så kan du si at du vil at dere alle viser mer respekt for han. Så får du håpe at de forstår deg og kanskje "våkner" litt og klarer å endre på noen av væremåtene sine.

I tillegg kan du kanskje snakke med en annen voksen som kjenner faren din godt, og høre litt hva han/hun tenker? Har du en besteforelder, kanskje, eller en tante/onkel som er nære pappa? Du kan beskrive bekymringen din på samme måte som du har gjort her til oss og høre hva den andre voksne sier. Da får du trolig støtte og kanskje litt hjelp, for da kan den voksne du prater med sjekke litt for deg hvordan det går med pappa. Så er dere flere som følger litt med.

Jeg håper dette ga deg noen innspill til hva du kan gjøre. Håper du får snakket litt med pappa. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no