Familien min er ganske rare, foreldre er skilt og de krangler mye.

Hei du.

Når jeg leser det du skriver kan jeg forstå at du er full av følelser og at det er ganske kaotisk for deg hjemme nå. Du har foreldre som krangler, det er ikke rart at du hater det. Kanskje hater du det som skjer hjemme hos deg mer enn at du faktisk hater selve familien din?

Det er uansett leit at foreldrene dine snakker dritt om hverandre. Det er ikke hyggelig for barna å høre det. Akkurat som du beskriver så er jo barna som oftest like glade i begge foreldrene sine selv om foreldrene ikke lenger er glade i hverandre. Da kan det føles sårende for barnet når foreldre slenger dritt. Har du kjent på det?

Det er fint at du føler inni deg at du er glad i både mamma og pappa, for de er jo foreldrene dine uansett om de er skilt eller ei. Du har lov til å ha dine helt egne følelser rundt dette selv om søsteren din har det annerledes. Kanskje hun har opplevd andre ting når det gjelder faren din som gjør at hun føler det hun føler. Søsken kan jo i tillegg ha ulikt temperament som gjør at de reagerer forskjellig på en familiesituasjon.

Hvis du vil så kan du jo prate med søsteren din en dag og spørre henne hva det er som gjør at hun kjenner på et hat ovenfor pappa. Kanskje har det skjedd ting mellom de to som du ikke vet om, som gjør situasjonen annerledes for henne enn den er for deg. Det kan være fint at du og søsteren din får en prat om hvordan dere har det hjemme, der er jo på en måte litt "allierte" fordi dere har de samme foreldrene. Dere kan jo også være en støtte for hverandre som søsken når det blir mye krangling og tull mellom mamma og pappa.

Du skriver at du ikke vil kontakte helsesykepleier eller andre voksne i hjelpeapparatet. Kanskje har du noen dårlige erfaringer med det, eller kanskje har du hørt noe o helsesykepleier som har skremt deg? Det forståelig at du blir bekymra for hva som vil skje om du forteller til noen, om noen kommer og tar dere ut av familien. Men jeg kan roe deg ned med at det er veldig sjelden at det er det som skjer. Voksne som snakker med unge som har det vanskelig hjemme, de samarbeider med ungdommen. De er aller mest opptatt av at du skal bli ivaretatt og at du skal kjenne at du har kontroll på situasjonen. De er opptatt av å finne løsninger som er gode for deg.

For det er jo vondt å gå og bære på alt det vanskelige alene. Jeg lurer på om du i alle fall har noen andre rundt deg som vet litt hva du står i nå? En venn, en lærer, eller en besteforelder for eksempel? Husk at det er mange ulike mennesker som kan være gode å få støtte av, det må jo ikke være en helsesykepleier.

Det går an å gå litt ekstra på besøk hos andre du kjenner også, om ting blir for vanskelig hjemme. Det går an å gå litt ut, og finne på aktiviteter der du kjenner på glede og mestring. Driver du med en fritidsaktivitet for eksempel? Gjør mer av det du liker! Da får du en pause fra det som er vanskelig hjemme og du kan kjenne at det er plass til gode følelser også inni deg, som kommer andre steder fra enn hjemme med familien, om det bare er krangling der.

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under. De har flere tips til hvordan du kan gå frem når det er vanskelig hjemme. Alt godt til deg<3 Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no