Jeg hater pappa, vi er så forskjellige. Hva skal jeg gjøre? Jente 17

Hei!

Så leit at du har dette forholdet til pappaen din. Du hater han, skriver du, og dere er helt forskjellige. Jeg kan tenke meg at det er vondt for deg å kjenne på en så stor avstand til en person som egentlig burde vært nære, og som hadde vist deg forståelse og støtte.

Du spør hva du skal gjøre. Her er mine innspill - kanskje ikke alt passer for deg, men du kan jo bare bruke de innspillene som føles riktig.

• Det er jo ikke stort du kan gjøre med tanke på at pappa og mamma er sammen, og det at du og pappa bor i samme hus. Dette er noe de voksne velger. Så du kan ikke be mamma gå fra pappa.
• Men du kan absolutt snakke med mamma om at du syns forholdet mellom deg og pappa er vanskelig. Du kan spørre mamma hva hun tenker, og hvordan hun ser på situasjonen. Dette vil nok ikke løse problemene men kanskje vil det gi deg noen flere svar. Ofte aksepterer vi andre bedre hvis vi vet hvorfor de oppfører seg som de gjør. Kanskje har pappa noen problemer med sine egne greier, som gjør at han oppfører seg dårlig mot deg?
• I tillegg kan du ta mer avstand fra pappa, ved at du f.eks drar mer ut av huset eller er mer på rommet de gangene han er hjemme. Jo mer avstand du har, jo greiere blir det kanskje de få gangene dere da er sammen? Det verste er jo å få for mye av en person man i utgangspunktet ikke har det bra med.
• Og så, hvis du først skal være sammen med pappa, så kan du foreslå at dere gjør ting utenfor huset. Det er lettere å være sammen når man gjør noe aktivt, da trenger man ikke i like stor grad se på hverandre eller snakke sammen. Og så får man en felles erfaring som man kan snakke om etterpå. Det kan hjelpe litt på forholdet.
• Selv om mye imellom dere er forskjellig kan det jo være at noe likevel er likt. Har dere f.eks aktiviteter dere har likt å gjøre sammen før som dere kan prøve dere på igjen? Enten om det er en fysisk aktivitet/sport, eller noe mer rolig, som å lage mat sammen, gå på kino, se i gamle fotoalbum/se gamle familiefilmer eller dra på besøk til andre familiemedlemmer. Hvordan ville det være for deg å foreslå noe sånt?
• Ellers, kan det hjelpe å tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen rundt deg i livet ditt som forstår deg og som er mer lik deg? Da kan du glede deg over å tenke på det. Så kan relasjonen til din pappa få bli litt mindre viktig for deg i tiden som kommer nå.
• Er det helt forferdelig å bo hjemme så husk også at det går an å vurdere å flytte ut, selv om du ennå ikke har blitt 18 år. Kanskje kan du bo hos venner eller annen familie - eller du kan flytte på hybel eller gå på videregående et annet sted enn i nærmiljøet? Det finnes muligheter, hvis foreldrene dine godtar det. Det kan jo hende at også pappa kjenner på at det er vanskelig mellom dere, og at han syns det er godt med en pause og.

Til slutt vil jeg si til deg at det er mer vanlig enn du kanskje skulle tro, å hate eller kjenne på vonde følelser ovenfor en forelder. Det er en naturlig del av det å skulle løsrive seg fra familien og å bli selvstendig. Da kan man kjenne på mange dårlige følelser ovenfor en eller begge foreldrene. Og til og med søsken. De pleier å gå over når man flytter ut og blir mer voksen. Kanskje får du og pappa et bedre forhold senere i livet? Jeg er sikker på at han er veldig glad i deg selv om han ikke klarer å være der for deg på en god måte akkurat nå.

Mange ungdommer finner jo også ut hvor ulike de er familien sin jo eldre de selv blir. Det kan være sårt, men også viktig, at man tar seg selv og sine egne behov på alvor. Å tørre å være den du er, selv om det innebærer at du er helt annerledes enn pappa, vil på sikt bidra til at du blir trygg på deg selv og det du ønsker å få ut av livet.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg funnet frem til noen artikler jeg tror du vil ha nytte av å lese. De handler om det å føle seg annerledes enn familien og de har tips til hvordan du går frem om du vil vurdere flytting. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no