Mamma sier at jeg er en dårlig venn. Vil flytte til pappa

Hei!

Jeg skjønner godt at du ikke liker å bo med mamma når hun snakker til deg sånn som du forteller her. Det er ikke hyggelig gjort å si til deg at du er en dårlig venn og at du ikke fortjener venner. Det er ikke sant det hun sier, du er verdifull og fortjener å ha venner, uansett! For vennskap er noe som skjer mellom mennesker. Istedenfor å tenke at det finnes dårlige/gode venner så kan man tenke at det finnes dårlige eller gode vennskap og at det går i bølger. Jeg skulle ønske moren din kunne tenke sånn om det hun også, og at hun støttet deg og ga deg god oppmerksomhet. Det høres jo heller ikke noe greit ut at hun tar telefonen din som straff. Det er mye bedre å prate sammen om f.eks vennskap og hva som er et bra vennskap, hvis det er det hun vil lære deg. Kanskje hun tenker at hun må straffe deg for å oppdra deg? Mange foreldre tenker sånn. Men det fungerer dårlig, og det skaper avstand og sinne mellom foreldre og barn. Slik du kjenner på nå, du skriver at du vil flytte til pappa.

Og jeg skjønner at du har lyst til å flytte fra mamma slik ting er. Og nå som du er 13 år bør du få være med å bestemme akkurat hvor mye du vil bo hos hver av foreldrene dine, det står i barneloven! De bør legge til rette så bra de kan og ta hensyn til dine ønsker når de lager en plan for samvær.

Så, hva gjør du? Jeg syns at det første du bør gjøre er å snakke med faren din, ettersom det er mindre krangler med han for tiden. Du kan velge et tidspunkt hvor dere to er alene, eller du kan ringe til han. Så kan du si at det er noe litt vanskelig du vil fortelle. Si at du ikke har det lett hos mamma om dagen og at du derfor kunne tenke deg å bo mer hos han i en periode. Forklar gjerne hva som skjer hos mamma så kan kan forstå. Som din forelder har han plikt til å støtte og hjelpe deg når han får vite at du har det vanskelig hos mamma.

Kanskje finnes det noen muligheter til å ordne flytting selv om han jobber mye? Det er jo lov å spørre i alle fall. Er det f.eks mulig å endre på arbeidshverdagen for pappa, kan han jobbe mindre i perioder eller jobbe på andre tider? Er det eventuelt noen andre i familien din (besteforeldre/tanter/onkler/steforelder) som er hjemme i nærheten selv om pappa er borte på jobb? Da kan jo de være dine voksne i den perioden og sørge for at du har det du trenger imens pappa jobber.

Hvis det føles trygt så kan du jo også snakke med moren din. Du kan si at du opplever at det er vanskelig mellom dere om dagen og at du har kjent at du ikke vil bo så mye hos henne lenger. Det kan hende at noe løser seg ved at du tør å fortelle henne hvordan du har det med henne. Jeg syns f.eks det er viktig at hun vet at du blir såra når hun sier at du er en dårlig venn og ikke fortjener venner. Det er ikke sikkert hun vet hvordan hennes måte å være på går inn på deg. Hvis hun får vite det har hun mulighet til å gjøre noe med det.

Du kan også tenke igjennom hvilke ting som kunne gjøre situasjonen lettere mellom deg og mamma. Hva skulle du ønske hun gjorde istedenfor det hun gjør nå? Fokuser på det du tror kan løse problemene mellom dere, uten å klage for mye på mamma - da går hun nok bare i forsvar og krangelen fortsetter.

Hvis du syns det er vanskelig å snakke med mamma selv så kan du be pappa om hjelp? Du kan også kontakte et familievernkontor. Kanskje har du vært der før? Alle foreldre som skilles og har barn må nemlig dit til samtale, og det er ofte at barna blir med. Familievernkontoret snakker med mange familier hvor det blir mye krangling, eller vanskelig å finne ut hvor barna skal bo. Du kan gjerne ringe familievernkontoret selv og snakke med dem alene først. Du kan si det samme som du har skrevet her til oss (si gjerne at vi ba deg kontakte familievernet) og be om hjelp fra dem til å snakke med foreldrene dine.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som har tips til hva man kan gjøre når man krangler mye med foreldre og når man har to hjem. Jeg anbefaler deg å lese dem.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no