Vanskelige følelser for pappa, er så sint når jeg er hos han.

Hei!

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det du tenker og føler omkring pappa. Det er helt vanlig at tenåringer får sinne og motstand mot foreldre, det kan til og med kjennes som avsky noen ganger, uten at det egentlig er det innerst inne. Litt som du skriver - du både elsker pappa og er sint på han på en gang. Det er helt naturlig, det er en del av prosessen du er i med å løsrive deg. Det er meningen at du skal få mer avstand til pappa med tiden, for etter hvert skal du flytte vekk fra han og finne din egen vei. Hvis du var like nære han nå som da du f.eks var syv år ville du nok ikke løsrevet deg like lett.

Det virker som pappaen din forstår dette, ettersom han sier at du har lov å bli sint. Han tåler deg som du er, som tenåring, det syns jeg er bra!

Men kanskje har du også andre grunner til å være sint eller kjenne på avstand mot pappa? Tenk etter. Hvordan har ting vært i familien din i det siste? Er det noe du har opplevd som ekstra vanskelig? Har dine grenser blitt tråkket på? Vi mennesker blir sinte om det skjer ting i livet vårt som vi ikke liker. Sinne er også en typisk følelse som kan legge seg "oppå" andre følelser og forvirre litt. Det kan tenkes at du innerst inne er sår og trist over å se for deg pappa alene med den brødskiva i stua hjemme. Trist over at ting ble som de ble med familien din etter skilsmisse? Men så blir tristheten til sinne inni deg, for det er på en måte en mer "aktiv" følelse som er lettere å forstå seg på?

Dette bare noen ideer og tanker fra meg, så klart. Kanskje er det ikke sånn du kjenner det. Men du kan jo tenke litt over hva som skaper så sterke følelser i deg omkring pappa, for å se om du kan finne en forklaring. Følelsene våre er fine å ha, de gir oss informasjon.

Kanskje vil det også hjelpe om du klarer å fortelle pappa litt hva du føler. Da får han sjansen til å skjønne mer av hvordan det er å være deg nå. Du kan si at du iblant kjenner på vonde følelser og at det er rart og vanskelig for deg, for du er innerst inne veldig glad i han. Si at du vet at han er den hyggeligste mannen du kjenner. Forsøk å prate med han om dette en gang dere er venner fra før av, da vil det være lettere for dere begge å lytte uten at det blir krangel. Jeg vil tro at pappa syns det er fint å høre deg snakke litt om hvordan du har det. Mange foreldre blir glad for å få en slik samtale med tenåringen sin, selv om det er et vanskelig tema.

I tillegg kan det faktisk hjelpe at du tar initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med pappa, bare dere to. Helst ute av huset. Da blir det litt lettere å få gode følelser for han etterpå, for da har dere delt en felles fin erfaring. 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med det du syns er vanskelig omkring pappa. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no