Jeg har skilte foreldre, er mer med mammas familie. Får pappa skyldfølelse?

Jente, 14

Hei. Jeg er en 14 år gammel jente med skilte foreldre, og det går fint, men pappa er enebarn mens mamma har en søster og vi er masse med dem, men pappa er jo ikke med lengre. Og noen ganger tror jeg at pappa har skyldfølelse for at vi gjør så mye gøy med mamma og den familien, men ikke så mye med han. Og da foreslår han alltid at vi drar på kino eller noe annet som koster mye penger. Han har nok og vi klarer oss fint, men han snakker hele tiden om at vi må se etter en annen bil siden forsikringen snart går ut, men vi har jo bare hatt bilen i 2 år. Og han fikk huset osv så han må betale mye mer vann og strøm enn mamma. Så når han vippser penger vil jeg jo at han skal få de tilbake hvis jeg ikke bruker de opp, men samtidig vil jeg jo ha de. For jeg vil jo ha litt penger, men jeg vil ikke være grådig. Og jeg vil ikke snakke med han om det for da tror jeg at han blir lei seg. Jeg vil jo bare at han skal ha det bra, og jeg er så redd for at han føler at han må gjøre noe hele tiden med oss.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for viktige og gode refleksjoner om det å leve med skilte foreldre. Jeg tror mange ungdommer kan kjenne seg igjen i det du skriver!

Jeg forstår godt at du kan få skyldfølelse når du tenker på pappa og hvordan han har det nå. Men jeg syns ikke du fortjener å ha skyldfølelse i det hele tatt, for det var jo ikke din skyld eller noe du kunne velge at foreldrene dine skilte seg. Som voksne har de ansvar for sin egen økonomi og for hvordan de vil bruke tid med og være foreldre for dere. Du skal få lov å være "barnet" uansett om du er hos mamma eller pappa. Du har lov å ha det gøy hos mamma uten at det skal gi deg dårlig samvittighet!

Det er ikke lett for verken barn eller voksne når en familie splittes opp og man skal lage nye rutiner og tradisjoner. Nå er det forskjell på hva dere gjør, og hvordan dere gjør det, hos mamma og pappa. Det kan jo også tenkes at det er helt greit?

Du skriver at du ikke vil snakke med pappa i frykt for at han blir lei seg. Men jeg tror at han faktisk vil sette pris på at du sier litt om det du tenker på! Forsøk å finne tid til en samtale en dag dere har det rolig og er venner. Du kan si at du liker å være sammen med han uten at det trenger å skje så mye. Du kan si at du syns det er fint å få penger men at du ikke vil være grådig. Si gjerne rett ut at du er redd for at pappa skal bli lei seg og at det derfor noen ganger oppleves vanskelig å si ting som de er. Si at det er viktig for deg at pappa har det bra, og spør han hva som skal til for at det skjer. Kanskje er det noen ting du kan gjøre som vil hjelpe.

Utfordringen for deg videre vil kanskje være å ikke ta for stort ansvar for faren din samtidig som du kan fortsette å bry deg. Du er 14 år, og bør få lov til å bruke tiden din til å konsentrere deg mest om fritid, skole og venner. Det er fint at man kan passe på hverandre i en en familie. Men det som er sikkert er at den situasjonen faren din er i må han i hovedsak ta ansvar for selv. Du skal ikke behøve å ha skyldfølelse når du har fine opplevelser hos mamma eller når du får penger av han.

Håper dette var til hjelp for deg og at du får tatt en prat med pappa som hjelper dere. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 19.10.2021