Mamma og pappa krangler, jeg blir involvert. Vi har problemer.

Hei!

Dette høres vondt ut for deg, foreldrene dine krangler og det har vart i flere år. Du beskriver en kaotisk situasjon der du har fått en rolle som ikke er helt heldig. Selv om du helt sikkert har vært en god støtte for moren din så er det aldri riktig at barnet i en familie har rollen som den voksne sin psykolog. Det kan bli et alt for stort ansvar over tid, og det kan gjøre at man ikke klarer å kjenne etter eller ta nok hensyn til egne behov. Voksne har ansvar for egne følelser og for å finne den støtten de trenger andre steder enn hos barna, slik at de klarer å være foreldre på en trygg måte.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår situasjonen rett: Er foreldrene dine skilt nå, eller bor dere alle i samme hus? Hvis det er sånn at mamma og pappa nå er skilt, og mamma har det tøft som alenemor, så er noe av oppgaven at hun søker hjelp for seg selv. Både for å få en annen å prate med om problemene sine enn deg, og for å få økonomisk hjelp. 200 k i året er for de fleste familier alt for lite for å klare seg.

Mine tips til din mamma er at hun kontakter fastlegen sin og får henvisning til psykolog, slik at hun kan få bearbeidet alt hun har stått i. Vanskelige livshendelser skal man slippe å være alene i å takle, og det kan være godt med støtte fra en fagperson i en periode.

I tillegg er det lurt at hun tar kontakt med NAV for å få oversikt over hvilken økonomisk støtte hun kan ha krav på. En ting som er sikkert, er i alle fall at pappa har plikt til å betale barnebidrag til henne. Hvis hun ringer NAV så kan hun få snakke med en saksbehandler der som kjenner lovverket og systemet godt, og som har oversikt over detaljene som gjelder dere. Se også denne artikkelen, som handler om hva man kan gjøre om familien har lite penger.

Videre, tenker jeg på deg og din pappa. Har dere kontakt nå? Det kan hende at du bør vente litt med å ha kontakt med pappa, til ting har roet seg. For når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at han skremmer både deg og mamma og det er jo ikke OK. Jeg vil tro at det som skjer i familien din gjør deg både sliten, sint og kanskje også redd. Det er viktig å kunne føle seg trygg i hjemmet sitt. Føler du deg trygg der du er nå?

Du kan jo også tenke etter hva det er du trenger, oppi alt det som har skjedd. Det vil være naturlig om du har behov for å få ryddet litt opp i dine egne følelser og sett på hvordan du kan ta best mulig vare på deg selv videre, samtidig som du kan fortsette å bry deg om familien på den måten du ønsker.

Du kan få snakke med noen, f.eks hos helsestasjon for ungdom. Der jobber det gjerne psykolog og helsesykepleiere som er gode å snakke med. Helsestasjon for ungdom finnes i alle kommuner og de fleste har sommeråpent. Den du snakker med har taushetsplikt og er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer.

Jeg håper dette ga deg noen tips til veien videre. Håper ting roer seg litt i familien din og at du får gjort noen hyggelige ting i sommer, tross den vanskelige situasjonen. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til. Skriv gjerne til oss igjen om du har andre spørsmål eller bare vil fortelle. Vi er her!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no