Virker ikke som moren min jobber lenger, hun vil ikke si noe. Hva gjør jeg?

Hei!

Det er dumt at moren din ikke kan snakke ærlig med deg. Som voksen trenger man ikke fortelle barn/ungdom alle detaljer fra sitt voksenliv - men man må være ærlig. Barn/unge får med seg mye mer av det som skjer i familien enn hva voksne noen ganger kan tro. Om voksne lar være å fortelle ærlig og åpent, blir det bare masse usikkerhet og bekymringer, slik du forteller at du føler på nå. Så min mening er at moren din tar feil når hun sier at "du ikke har noe med det". Du har noe med det, for du er også i familien og blir påvirket av situasjonen. Du fortjener å få ærlige svar.

Du kan godt be moren din om å være ærlig med deg. Sett deg ned med henne en dag det er rolig og hun virker i OK humør. Så kan du si at du forstår at noe er endret i hennes liv, og at du merker det. Si f.eks at du blir urolig av å ikke få vite hva som skjer med tanke på jobbsituasjonen hennes. Da snakker du om hva situasjonen gjør med deg, uten å kritisere noe ved henne. Kanskje det hjelper? Videre kan du si at du tåler fint å høre det dersom noe har skjedd med hennes helse som har gjort at hun jobber mindre. Men det du ikke tåler er å gå rundt å lure og å være usikker. Si at du bryr deg om henne og at det er viktig for deg å vite. Flere tips til hvordan du kan få til en OK samtale med moren din, får du her.

Hvis ikke moren din vil si noe selv om du forsøker på nytt å snakke med henne, så lurer jeg på om du har andre i familien du kan spørre? En forelder til? Evt en besteforelder eller tante/onkel eller familievenn? Det er helt greit om du spør andre voksne, det er ikke å gå bak ryggen eller sladre, det er en måte å ta vare på seg selv på.

Jeg håper du kan få svar av andre voksne du stoler på dersom moren din fortsetter å ikke snakke om det. Du kan eventuelt be den andre voksne du snakker med om å ta en prat med moren din for deg.

Dersom det viser seg at moren din har sluttet å jobbe og blitt ufør, så vil hun trolig være mer hjemme fremover. Det får du ikke gjort så mye med, ennå jeg skjønner godt at det er kjedelig for deg å ikke få være alene hjemme som 16-åring. De fleste ungdommer elsker jo å være alene hjemme!

Dersom det blir mer åpenhet mellom deg og mamma omkring hva som vil skje videre, så kan du jo nevne for henne at du hadde satt pris på litt alenetid også. Snakk om hvordan dere kan få til dette, tross i den nye situasjonen med at mamma ikke jobber. Kan mamma kanskje gå en tur noen av dagene på det tidspunktet du kommer hjem? Kan dere være i ulike etasjer og være enige om å la hverandre være i fred i en avtalt tidsperiode? Har du evt andre steder du kan dra etter skolen der du får mer ro? F.eks besteforeldre eller venner, eller på en fritidsaktivitet? Du får se etter alternativer dersom mamma ikke kan dra ut.

Jeg håper også du kan lete etter positive sider ved at du har den mammaen du har, i den situasjonen som er. Det er jo leit om hun har blitt ufør, men situasjonen er nå som den er, i alle fall. Det er ikke alt man kan gjøre noe med. Er det noe som helst som kan være OK med at mamma er mer hjemme? Bedre middager, mer tid til å prate om du trenger henne? Mer ryddig hjemme? Mer ro for mamma til å ta vare på egen helse? Dette var bare forslag, du kan jo se om du kommer på noe mer positivt ved situasjonen.

Jeg kan forstå bekymringen om du kommer til å "arve" uførheten til moren din. Du spør om det er større sannsynlighet for det. På gruppenivå er svaret ja. Undersøkelser viser at barn med foreldre på uføretrygd har lettere for selv å bli uføretrygdet enn andre barn. Men - for det er et viktig men her. Hver person har sin individuelle situasjon, og jo mer bevisst man på sine egne ønsker og planer, jo mindre sjanse er det for at man blir lik sine foreldre. Det sier også forskning.

Så jeg tenker at du ikke trenger å bekymre deg! Når du er så bevisst over situasjonen som du virker å være, så er det ingen grunn til at det samme skal skje med deg. Det beste du kan gjøre videre er å tenke grundig igjennom hva du ønsker for deg selv og hvordan du best mulig kan ta vare på din egen helse og din egen motivasjon fremover. Finn ut hva du syns er meningsfullt og gøy å gjøre og bruk tid på å utvikle deg i det. Finn andre rollemodeller i arbeidslivet. Slik kommer du videre med hva du har lyst til å drive med her i livet. Det er bare du som skal leve ditt liv. Du er ikke moren din. Du har din egen drivkraft og kompetanse. Si det ofte til deg selv.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre videre. Les også artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt her, de gir flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no