Er det normalt å være litt redd for foreldrene sine? Jente 15

Hei!

Jeg skjønner at det er slitsomt for deg å gå rundt og føle at du må være perfekt ovenfor moren din hele tiden. Jeg skulle ønske du slapp å ha det sånn!

Det er normalt å krangle, diskutere og bli uenig med foreldrene sine. Det er også ganske så normalt at foreldre er i dårlig humør eller blir sure og stressa. Slike ting eskalerer gjerne i ungdomstiden, for da blir det naturlig nok litt mer avstand og uenighet mellom foreldre og ungdom, det er en viktig del av det å løsrive seg hjemmefra.

Men det at du blir redd for moren din er ikke OK. Hvis hun skremmer deg, truer deg, krenker deg eller på andre måter styrer deg med humøret sitt så er det over grensen for hva vi tenker er normalt og greit. Det er du, som er den som opplever å bli redd, som bestemmer om det som skjer mellom deg og mamma er over grensen eller ikke. Les mer her om grenser med tanke på sinne/psykisk vold.

Du skriver at du tror moren din er sliten om dagen, kanskje pga jobb. Det kan absolutt hende du har rett i det. Det er vanlig å få "kort lunte" mot de man bor sammen med, dersom man er sliten eller har mye stress inni seg. I tillegg kan det hende at mamma ikke har andre "verktøy" å bruke når hun vil veilede/oppdra deg, enn å kjefte og være sur. Kanskje ble hun oppdratt sånn selv?

Hvis hun prater roligere med brødrene dine, kan det hende det er fordi de er yngre? Du skriver ikke noe om alderen deres her. Men det er vanlig at foreldre er strengere og mer kravstore jo eldre barna deres blir. Men uansett om dette er forklaringer så er det ikke greit at det er sånn!

Jeg håper du kan tenke på mamma sin oppførsel som mammas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om mamma blir irritert på deg eller gjør deg redd. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder, uansett om hun kanskje er sliten selv. Det bør være rom for at du får sagt meningene dine, at du får være med venner og at du kan få slappe helt av i ditt eget hjem.

Derfor er viktig at du forsøker å si ifra til henne hvordan du har det. Si gjerne i fra en gang det er rolig og mamma ikke er irritert fra før, altså i fredstid. Da er hun nok bedre til å lytte enn midt i en krangel. Det kan hende mamma blir glad for å høre hva du tenker, så lenge du sier det på en ordentlig måte. Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å forsøke å prate med mamma om hvordan du har det med henne hjemme om dagen.

Hvis du ikke kjenner at du orker å prate med mamma, eller hvis hun ikke forstår og det ikke blir bedre så må du snakke med noen andre voksne utenom om hvordan du har det hjemme. Har du en forelder til/et annet voksen familiemedlem det kunne gått an å prate med, som kan hjelpe deg å si ifra til mamma?

Du kan også snakke med en voksen utenom, som har som jobb å snakke med ungdom. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner deg redd hjemme. Det er hjelp å få. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no