Er det normalt å være redd for pappaen sin?

Hei!

Det er normalt å få kjeft av foreldrene sine. Det er også ganske så normalt at foreldre er i dårlig humør eller blir sure og stressa. Slike ting eskalerer gjerne i ungdomstiden, for da blir det naturlig nok litt mer avstand og uenighet mellom foreldre og ungdom, det er en viktig del av det å løsrive seg hjemmefra.

Men det at du blir redd for pappen din er ikke OK. Hvis han skremmer deg, truer deg, krenker deg eller på andre måter styrer deg eller andre i familien med humøret sitt (slik som silent-treatment er) så er det over grensen for hva vi tenker er normalt og greit.

Det er du, som er den som opplever å hele tiden overtenke og bli redd, som bestemmer om det som skjer mellom deg og pappa er over grensen eller ikke. Les mer her om grenser med tanke på sinne/psykisk vold og se om du kjenner igjen noe.

Du skriver at pappaen din lett blir sur og kjeftete, og at han gir deg silent-treatment. Da får jeg tanker om at han kanskje har mye stress inni seg, som handler om ting i hans liv, som han tar ut på deg. Pappa har kanskje ikke andre "verktøy" å bruke når han vil veilede/oppdra deg enn silent-treatment og sinne? Det kan handle om at pappa ble oppdratt sånn selv, og så er dette det eneste han vet om.

Jeg håper du kan tenke på pappa sin oppførsel som pappas problem. Det er ikke noe galt med deg selv om han oppfører seg som han gjør. Han har ansvar for å være en trygg og støttende forelder. Det bør være rom for at du får sagt meningene dine, at du får ha med venner hjem uten å bli nervøs og at du kan få slappe helt av i ditt eget hjem.

Hvis du klarer å fortelle pappaen din at du blir redd i situasjoner som du beskriver til oss så er det også fint. Han kan ha god nytte av å høre hvordan han oppfattes av andre. Hvis pappa forstår at du blir redd, så har han en mulighet til å endre seg. Mange voksne ser ikke helt hvordan de virker på andre.

Si gjerne i fra en gang det er rolig og pappa ikke er sur/kjeftete fra før, altså i fredstid. Da er han nok bedre til å lytte enn midt i en krangel. Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å forsøke å prate med pappa om hvordan du har det med han hjemme. Hvis det føles tryggere, kan kanskje også mamma bli med på praten?

Hvis du ikke vil prate med pappa på egenhånd så kan du gå til en voksen fagperson som har som jobb å snakke med ungdom. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. Familievernkontoret vil vite om kurs i sinnemestring, som kanskje kunne vært fint for pappaen din. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når du kjenner deg redd hjemme. Det er hjelp å få. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no