Jeg og mamma kranglet. Hun holdt meg fast, jeg slo. Er dette normalt?

Hei!

Nei, jeg tenker at det ikke er normalt å krangle på den måten du forteller at du og moren din gjør.

Til en viss grad er det jo normalt at foreldre og barn krangler mye i ungdomstiden, og det er normalt å bli både irritert og "klikke" på hverandre slik at man sier ting man ikke mener, etc. Men det er aldri OK å bruke vold, som f.eks å slå, holde hardt fast med makt, eller ødelegge en annens ting. Les mer her om grenser med tanke på sinne/psykisk vold, og se om du kjenner igjen noe.

Slik jeg leser det du skriver har kommunikasjonen mellom deg og mamma kommet litt ut av kontroll. Det kan tenkes at hvis dette fortsetter i samme sporet så vil det gå ut over hvordan dere har det med hverandre og med dere selv.  

Når du beskriver mamma sin oppførsel så får jeg inntrykk av at hun blir veldig frustrert. Hun virker å streve med å være forelder. Kanskje hun føler hun ikke får det helt til? Kanskje hun har andre problemer i sitt "voksen-liv" som ikke handler om deg, men som går ut over deg? Kanskje hun ble oppdratt sånn selv da hun var barn og så vet hun ikke om noen annen måte å gjøre det på?

I tillegg har vel du også endret deg i det siste. I den alderen du er i nå så er det vanlig å endre holdning ovenfor foreldrene sine. Man blir oftere irritert på dem. Tenåringer har en tendens til å reagere med sterke følelser på små ting (helt normalt). Tenåringer trekker seg mer vekk fra foreldrene sine enn de gjorde da de var f.eks åtte år. Foreldre mistolker gjerne slike ting. Kanskje oppfatter moren din deg som frekk om du sier ifra hva du mener eller setter grenser. 

Uansett hva som er årsaken til det som skjer mellom dere, så er det sånn at det er mamma som har ansvaret for relasjonen deres. Hun har ansvar for å være en trygg og støttende forelder, selv om hun syns du oppfører deg dårlig eller er sliten selv. Det bør være rom for at du får sagt meningene dine, eller for at du f.eks ikke gjør skoleoppgaver i det tempoet hun mener er riktig.

Derfor er viktig at dere forsøker å snakke sammen om hvordan dere kommuniserer. Det er lurest å snakke utenom kranglingene, en dag det er rolig. I "fredstid". Om man er rolig inni seg på starten av samtalen så lytter man bedre etter hva den andre sier og det er mindre sjanse for at man blir voldelig eller truende. Du kan lese mer i denne fine artikkelen om hvordan du kan gå frem for å få en best mulig prat med mamma.

Hvis du ikke kjenner at du orker å prate med mamma, eller hvis hun ikke forstår og det ikke blir bedre så må du snakke med noen andre voksne utenom om hvordan du har det hjemme. Har du en forelder til/et annet voksen familiemedlem det kunne gått an å prate med, som kan hjelpe deg å si ifra til mamma?

Det kan også være en voksen utenom som har som jobb å snakke med ungdom. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. I artiklene som er linket her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber. 

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Det er fint og viktig at du sier ifra når ting ikke er OK hjemme. Det er hjelp å få, både for deg og ikke minst for mamma. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no