Faren min ble så sur at han knuste telefonen min. Kontakte barnevern?

Hei!

Du forteller om en vanskelig familiesituasjon. Når du beskriver faren din og hvordan han reagerer så tenker jeg at han blir mer sint, krenkende og skremmende for deg enn det som er OK. Det er så klart vanlig at foreldre og barn blir irriterte på hverandre innimellom og at det blir krangling med høye stemmer. Men det er ikke greit at voksne skriker så mye at de skremmer barna sine, eller at de med vilje ødelegger barnas ting. I alle fall ikke hvis det skjer flere ganger. Det er å regne som vold. Det kalles materiell vold, og psykisk vold, du kan lese mer her og se om du kjenner igjen noe.

Det er heller ikke noe greit å si til barna sine at de hater dem eller at de ødelegger familien. Sånne ord som pappa har sagt til deg er ikke sant. Det er voksne som har ansvar for familien og at man har det bra sammen. Det er voksne som må ta tak og gjøre endringer dersom det har blitt for mye krangling eller noe ødelegges. Sier pappa unnskyld til deg, og "reparerer" etter at dere har kranglet? Det håper jeg at han gjør. Jeg syns det høres vondt ut for deg at du gråter til du mister pusten etter kranglene. Sånn skal du slippe å ha det!

Du spør om du bør kontakte barnevernet. Jeg tenker - ja - du bør kontakte barnevernet. Jeg tror de er de rette til å hjelpe deg. Du kan ringe barnevernet helt selv uten å si ifra til faren eller stemoren din først. Du kan forklare dem situasjonen slik du har gjort her til oss og spørre dem om råd. Si gjerne at vi på ung ba deg ringe. Barnevernet jobber jo aller mest for å sikre at barna i en familie er trygge og har det bra. Nå har du det ikke bra hjemme, slik jeg oppfatter beskrivelsene dine. Da er det riktig å be om hjelp.

Barnevernet snakker også med de andre familiemedlemmene rundt barnet de gangene det er nødvendig, for å se hva som kan gjøre hele situasjonen bedre.

Du har tidligere vært i kontakt med dem, kan jeg lese. Kanskje var det på grunn av mamma og det at hun bruker rus? Det er leit at du ikke følte det hjalp. Det kan rett og slett være lurt at du forteller akkurat det når du ringer, og sier at du vil prøve igjen og håper du kan få noen å snakke med som kjenner saken din.

Det viktigste er ikke hvor du tar kontakt men at du tar kontakt med noen, dersom det blir for vanskelig hjemme. I artiklene som jeg har lagt ved under svaret mitt så finner du tips til andre steder du kan få hjelp, hvis det ikke funker med barnevernet denne gangen heller. Og husk at det går an å snakke med/besøke andre voksne og - som er i familien din eller som du kjenner (f.eks besteforeldre, tante/onkel, foreldrene til en venn, en god nabo, en lærer/trener?). Hvis det er for vanskelig med mamma og pappa nå så kanskje en sånn annen voksen kan være god å besøke og snakke med? Jeg håper du har noen i livet ditt som du er trygg på.

Jeg håper også det blir bedre snart og at mammaen din etter hvert blir rusfri slik at dere kan ta opp kontakten igjen.

Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no