Mamma er supersliten hver dag, vi spiser ikke middag sammen.

Hei!

Voksne kan så klart være slitne etter jobb. Men det du forteller om mamma høres ut som noe mer enn å være bare "vanlig" sliten. Det er forståelig at du reagerer!

Når mamma ikke en gang sier hei til deg og bare vil sove, eller lar være å handle mat/lage middag til vanlig tid så kan jeg tenke meg at hun ikke føles som en så trygg og stabil person for deg. Og det skal jo en forelder være. Jeg tenker at det går ut over omsorgen hun har plikt til å gi deg, særlig når dette er sånn hverdagen deres ofte er. Å hoppe over middag i ny og ne er en ting, men at det aldri er mat i kjøleskapet og at sjelden lages middag før ni, det er jo veldig leit. Dere går glipp av mange viktige stunder sammen, og ikke minst er det dårlig for helsa di å ikke få hjelp med en god nok måltidsrutine.

Jeg tenker at mammaen din kan trenge litt hjelp. Har du sagt til henne hva du føler omkring denne situasjonen? Det syns jeg du skal gjøre. Du kan gjøre det slik:

• Forsøk å finne et tidspunkt der mamma virker å være i OK humør og dere har en rolig stund. Kanskje i helgen en gang, når hun ikke har vært på jobb?
• Kom med konkrete eksempler på ting du syns er leit. F.eks at du ser at hun sover hver ettermiddag, at hun nesten ikke sier hei når hun kommer hjem.
• Du kan også si at du trenger et annet kosthold. Si at du savner at dere spiser middag sammen til middagstid eller savner at hun er våken sammen med deg om kveldene. Du kan si at det er hyggelig om dere kunne pratet mer sammen. Andre ting du skulle ønske var annerledes? Si det!
• Spør om mamma kan fortelle litt hva som er situasjonen for henne. Du merker jo uansett at det er noe, det er bedre at hun er ærlig med deg om hvorfor hun er så sliten. Trolig handler det ikke om deg, men noe med jobb. Eller andre ting i hennes voksenliv.

Jeg håper at om du får sagt ifra på en slik måte så skjønner mamma at situasjonen påvirker deg mer enn hva som er greit, og at hun må gjøre noe for å få det bedre med seg selv, og dermed kunne bli en tryggere forelder.

Det er mamma selv som må ta tak i problemene sine hvis hun kjenner at hun har det veldig vanskelig og er for sliten til å klare hverdagen. F.eks kan hun gå til fastlegen sin og finne ut av hva hun kan gjøre med jobbsituasjonen hun er i og hun kan snakke med arbeidsgiveren sin om tilrettelegging.

Ellers lurer jeg på - har du andre nære voksne personer i familien din som du kan dele dine tanker med? Søsken? En annen forelder? Besteforelder, tante/onkel, eller en av mammas venner? Det er i alle fall viktig at du også sier ifra til noen andre voksne om situasjonen hjemme. Det tar bekymringen litt vekk fra dine egne skuldre og over på de som er voksne i familien eller i nettverket rundt deg. I en periode nå så kan du jo også planlegge med at du drar mer på besøk til en annen voksen og får både mat og litt mer omsorg og oppmerksomhet.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Så fint at du setter ord på det du opplever hjemme. Jeg håper mamma vil høre på deg om du får pratet med henne.

Hvis du sjekker ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt så får du flere tips til hvordan du kan snakke med mamma på en god måte. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no