Fostermor kalte meg datteren sin

Hei

Det er så fint å høre at fostermor og du føler dere som mor og datter. Dere er jo også mor og datter, og det er jo bare veldig fint om du vil si mamma.

Man kan ha flere foreldre. Din biologiske mor vil jo alltid være din biologiske mor, ingen kan ta fra dere det. Men hun høres rett og slett for syk ut nå til å klare å gi deg omsorg og støtte.

Jeg tenker at det viktigste for deg bør være å finne ut hva som er bra for deg og hva du ønsker. Da bør du absolutt kunne nyte å ha en mor som gir deg trygghet og kjærlighet og som du kan kalle for mamma.

Din biologiske mor vil kanskje skjønne en dag at det var fint at noen kunne være fostermor for deg. For moren din har vært for syk til å ivareta deg. Det kan sikkert være vondt for din biologiske mor at ting ble som de gjorde. Men det er jo i allefall ikke din feil. Din biologiske mor har ingen grunn til å være sur på deg om hun får vite at du kaller fostermor for mamma.

Det er krevende for barn å flytte i fosterhjem. Man må bli kjent med en ny familie. Du har klart å knytte sterke bånd og kjærlighet med fostermor. De bør være stolte av deg begge mødrene dine! Det er veldig fint å klare å bli trygg på andre og åpne opp hjertet sitt.

Mitt råd er at du fortsetter med å kjenne etter hva som er bra for deg. Da kan du gjerne fortsette å si mamma. Og hvis din biologiske mor blir sur for noe så kan du forsøke å ikke ta det til deg. Kanskje det er sykdommen som snakker, det er uansett ikke ditt ansvar.

Hvis du vil snakke med noen om samarbeidet med biologisk mor så kan du spørre kontaktpersonen din i barnevern. Kanskje de kan hjelpe deg med å planlegge litt før dere møtes.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no