Jeg har opplevd omsorgssvikt og vold, vanskelig med relasjon

Jente, 20

Hei. Etter å miste kontakt med bio familie har jeg fått ei ekstramamma❤️ hun er der for meg sååå mye å jeg elsker henne. Men jeg sliter veldig med det når hun viser mest kjærlighet til egene bio barn… hun kaller meg datteren sin å er glad i meg men det vill alltid være en forskjell på meg og dem. Da blir jeg sjalu tror jeg, å skulle ønske hun kunne vær like glad i meg som i dem å at jeg og kunne fått en klem å ett kyss som dem, men dette kan jeg ikke si… det er barnslig. Etter mye opplevelser med vold, omsorgssvikt og det å miste familie og slekt tror jeg at jeg har blitt mer sensitiv på dette. Jeg savner min ekte mor selv om hun gjorde kjempevonde ting. Jeg kan finne på å helt avvise ekstramoren min å si at hun ikke trenger å vær glad i meg, selv om hun er alt jeg har nå… å det er jo egentlig en veldig dum ting å gjør når jeg ikke har noen andre å jeg er så glad i henne egentlig, men det føles kansje lettere enn at hun avviser meg først tror jeg😔😔

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Vi mennesker tar skade av å bli utsatt for omsorgssvikt og vold. Når man er barn og ungdom så er alle avhengig av omsorg fra voksne. Når dette ikke er på plass så er det rett og slett skadelig. Da tar det gjerne tid å reparere i etterkant.

Det er utrolig fint at du selv ser at du har noen ting som gjør det vanskelig i relasjonen til din nye mamma. Du får lyst til å avvise henne, for å beskytte deg selv mot å bli avvist. Dette er veldig vanlig. Mange som har opplevd skadelige relasjoner gjør nettopp dette, skyver andre fra seg. Men se om du klarer å ikke gjøre det. Fortell heller den nye mammaen din om at du får lyst til å avvise, fordi du er redd for å miste henne.

Du kan også fortelle den nye mammaen din at du ønsker deg ting som en klem eller andre ting. Se om du klarer å si ifra om hva du trenger.

Det er sikkert veldig vondt for deg å se at andre har fått kjærlighet og omsorg hele oppveksten. Det er ikke noe du får endret på, at din oppvekst ikke var sånn. Men du kan jo gjøre det du kan for å knytte deg til gode mennesker videre. Nå har du moren din og du kjenner kjærlighet til henne. Det er fint! Finnes det andre gode mennesker du kan være sammen med?

Kanskje du kan bli kjent med din nye mor sine biologiske barn? Kanskje dere kan ha det fint sammen også? De kan jo ikke noe for at du ikke har fått det du trenger. Og det er jo veldig fint at moren din har kjærlighet til dem også.

Videre kan du jo tenke litt etter om du har noen fine opplevelser fra oppveksten. Har du hatt noen voksne du har vært trygg på eller steder du har trivdes? Du kan tenke litt tilbake om det også har skjedd fine ting. Alle de gode øyeblikkene kan du ha med deg som styrke videre.

Du er fortsatt ungdom og du har allerede opplevd mye i livet. Jeg tenker at det kan være fint for deg å jobbe litt grundig med alt som har skjedd. Hvis du ønsker å snakke med en psykolog så kan du for eksempel bestille en time hos fastlegen din. Fastlegen kan hjelpe deg med å tenke på hva du kan trenge. Fastlegen kan henvise til psykolog, og de har gjerne en oversikt over psykologer der du bor.

Det er fint at du tenker på hva oppveksten har gjort med deg. Dette er viktige spørsmål, og jeg tenker at det kan være fint å snakke med psykolog. Hvis du ønsker det selv.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 7.9.2024