Har hatt en røff barndom, er redd jeg er narsissistisk

Jente, 16

Hei. Æ vet dokk ikke kan diagnosere, men æ e så usikker. Æ har hatt en røff barndom, med 7 søsken, og en narsissistisk mor, og en far som ikke turt å gjør no. Æ har det ikke vondt, tvert i mot, men æ har en trang te å ta livet mitt konstant. Det e ikke sånn at æ føle det ikke e en utvei Anna enn å dø. Det har på en måte altid vært der, men ikke som en følelse. Æ føle mæ så tom, æ har ikke savn te non, har ikke vært i kontakt med mor på 4-5 år, har så vidt snakka med far på 1år. Æ savne ikke non, føle ikke kjærlighet eller omsorg. Æ nekte behandling eller hjelp, uten grunn. Har hatt 2 intox, og rømt hjemmefra 1 gang. Har vært i håndjern så stramt at æ endte opp hoven og med misfarge. Fått tvangsbehandling.likevel føle æ ikke no, e ikke sint, trist, gla, sur. Alt e så sentimentalt og tomt. Behandlern min tror æ har ptsd og fler diagnosa, men æ e for redd for å få diagnosen narsissist personlighetsforstyrrelse. Så ka e tegn æ kan se etter der? Og ka e galt med mæ, koffor klare æ ikke føl?

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du har det ganske kaotisk i følelseslivet ditt ettersom du forteller at du tenker at du har det bra samtidig som du føler deg helt tom, har tatt intox og har fått tvangsbehandling.

Det høres ut som at du har opplevd mye vondt og at det har vært krevende i oppveksten. Det vi har opplevd vil selvsagt påvirke hvordan vi har det både i eget følelsesliv og hvordan vi har det i møtet med andre mennesker. Det høres ut som du har "stengt av" en del av følelser og det er ikke så rart med så mange opplevelser du har hatt i oppveksten. Du forteller i denne sammenheng at du ikke "savner noen" og ikke føler kjærlighet og omsorg. Det kan godt hende at det å åpne seg for å kjenne kjærlighet og omsorg oppleves truende og vanskelig for deg ettersom det har vært vanskelig med dette i oppvekst og at du dermed beskytter deg og ikke åpner opp. Det er helt naturlig å reagere slik på vanskelige hendelser. Vi kaller det gjerne for "psykologisk forsvar".

Jeg tenker at det ikke høres logisk ut med narsissistisk personlighetsfortyrrelse og at du kan høre på behandleren din som kjenner deg og mener du heller har et traumelidelse. Dersom man har narsissistisk pf vil man ha et uvanlig stort behov for oppmerksomhet og beundring, overdreven oppfatning av egen betydning, arroganse, utnyttelse av andre og lite empati.

De som har denne type forstyrrelse er ofte ikke så opptatt av at de har det og ikke bekymret for det. Det at du bekymrer deg høres dermed også ut som en grunn til at det ikke er bekymring - hvis du forstår. Din bekymring for dette kan henge sammen med at du beskriver din mor som narsissistisk og at du dermed blir redd for assosiasjoner knyttet til hvordan hun var og oppførte seg.

Jeg tenker at det blir naturlig og logisk å snakke med behandler om det du har opptatt for å se dine reaksjoner i sammenheng med hvordan oppveksten har vært. Det å forstå seg selv og hvordan man har det i en større sammenheng kan være helende og lettende.

Prøv å være så åpen du kan med din behandler - det er ikke så lett men det kan være verdt det.

Jeg ønsker deg bare det beste!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.1.2025