Jeg trenger avstand fra pappa, alt er vondt. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 20

Hei. Faren min er alkoholiker. Da jeg var liten drakk han svært mye. Han og stemoren min kranglet ofte, noen ganger ble han også voldelig mot henne. En dag ringte naboene politiet. Han havnet i fengsel i noen måneder, og barnevern ble involvert. Etter han kom ut fra fengsel, tross alt, fortsatte han å drikke. Nå som jeg er eldre, har jeg begynt å ta avstand fra han. Jeg sliter med angst og mental helse, og jeg klarer ikke å bruke tid og energi på han, bare å tenke på han får meg til å gråte. En del av meg hater han, men i det siste har jeg fått hørt mer om hans fortid fra min familie, og det er vondt å høre. Farfar var også alkoholiker. Han brukte å slå pappa. Pappa ble også mobbet som liten, og ble ofte banket opp. Han var sjenert, og slet (og sliter fortsatt) svært med sosial angst. Jeg synes synd på han. Jeg vet at han er svært ensom og at han har det vondt, men jeg klarer fortsatt ikke å gi han omsorgen og kjærligheten han trenger. Stakkars pappa. Alt er vondt. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Du beskriver en oppvekst med faren din som drikker og blir sinna og voldelig i fylla. Det er helt naturlig at dette har satt preg på deg også det er veldig vondt nå. Alle vi blir preget av erfaringene vi har i oppveksten, gode og dårlige. Og noe sitter ekstra godt i oss.

At du sliter med angst og mental helse nå er ikke så rart. Det er nok normale senreaksjoner på at du har opplevd mye dramatisk og vondt i livet. Kroppen din blir jo i alarm og klar til å beskytte seg når den er vokst opp med at det var farlige ting som skjedde stadig vekk.

Du beskriver sammensatte og motstridende følelser. En del av deg hater faren din og en annen del av deg bryr deg om ham og synes synd på ham. Det høres komplisert ut for deg å veksle mellom så motsatte følelser.

Ut ifra det du skriver så ser det ut til at mye av følelsene dine, tankene dine og bekymringene dine nå dreier seg om faren din? Det virker som at det er vanskeligere for deg å være sint på faren din nå som du har fått høre at han hadde det så vanskelig under sin egen oppvekst. Men du har lov å reagere, ta avstand og være sint på ut ifra det du selv har opplevd - selv om faren din har hatt det vanskelig!

Jeg tror kanskje det kunne vært ok for deg å tenke litt mer på deg selv om dagen, hva du selv kan trenge, hva du vil i livet og hvilke mennesker som er bra for deg å ha i livet ditt. Du er 20 år og skal ut og leve ditt liv. Det høres sundt ut for deg at du nå tar mer avstand fra faren din. Faren din må ta ansvar for sitt eget liv og han må selv jobbe for å få kjærlighet og omsorg.

Det jeg sier over kan kanskje høres veldig hardt ut, men jeg tror at faren din har en type problemer som du ikke kan løse for ham, men som han må løse selv.

Om du vil så kan du ta kontakt med noe som heter Blå kors kompasset. De er et gratis samtaletilbud for unge som har vokst opp med rus i familien. Jeg tror du kan få god hjelp der til hva du kan gjøre videre, og også hjelp til å få bearbeidet noe av det du har opplevd gjennom oppveksten.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen

psykolog ved Blå kors kompasset

i samarbeid med ung.no

Besvart: 14.3.2024