Jeg har et komplisert forhold til faren min, jente 18 år

Jente, 18

Jeg har et komplisert forhold til pappa og det tærer på meg. Foreldrene mine er skilte og jeg har bodde hos begge like mye til jeg begynte på vgs. Rett er etter jeg ble 17 flytta pappa 5 timer unna med ny kone og barn, men uten meg og (de to) helsøsknene mine. Jeg savner halvsøsteren min veldig mye, men jeg orker ikke å dra på besøk fordi det er langt vekke og jeg blir sliten av å være i hus med pappa. Før pleide pappa å 'favorisere' meg litt og kritiserte søsknene mine, det fikk jeg mye skyldfølelse for. Storesøsteren min sluttet hun å bo hos ham før han flyttet (pga konflikt og hun er autist, han takla ikke det) og hun pleide kalle meg 'den perfekte'. Nå snakker pappa nesten ikke til meg lengre. Jeg føler det er litt min feil meg og pappa ikke har et bedre forhold og at søsteren min sliter med selvfølelse, men er redd om jeg sier det til mamma så baksnakker hun pappa. Jeg elsker ham men gruer meg likevel hver gang vi snakker for at jeg skal si noe feil og gjøre han sint/trist.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år

Det er ganske vanlig å ha kompliserte forhold i familien. Du kjenner det godt også ved at du blir sliten av å være sammen med faren din.

Jeg tenker at det er faren deres som har hatt ansvar for å tilby dere en trygg relasjon. Søsteren din som har autisme har jo da sannsynligvis behov for litt ekstra omsorg, og at de voksne ser henne. Det er ikke din feil at du har blitt favorisert og jeg tenker at det ikke høres noe hyggelig ut.

Jeg lurer på om det kanskje har blitt litt for mye for faren din, og at han ikke har klart å finne balansen i det å følge opp dere barna og nytt hjem.

Jeg anbefaler deg å snakke med faren din. Du kan spørre ham om hva han tenker om dere to fremover. Du kan fortelle ham at du savner halvsøsknene dine, og spørre om han har noen forslag til hvordan dere kan holde kontakt.

Faren din er voksen og han har ansvar for sine egne følelser. Det høres vanskelig ut at du opplever at han blir sint eller lei seg i samtaler. Jeg tenker at du fint kan ta opp dette også med faren din.

Jeg anbefaler deg rett og slett en samtale om hvordan dere to skal ha det fremover. Det kan jo være interessant å høre hva han tenker. Han er jo faren din fremover også selv om det er komplisert. Det er naturlig å ha en litt annen relasjon til foreldrene sine når man selv er voksen. Kanskje er det naturlig å snakkes og møtes litt sjeldnere,

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 9.10.2021