Jeg liker ikke å være hos faren min

Jente, 15

Pappa dro fra mamma mens hun var gravid med meg, og han hjalp henne ikke. Han tvilte på om jeg var hans, selv om han var den som dro. Da jeg var fire tok han mamma til retten fordi vi hadde flyttet en time unna. Han kritiserte ofte klærne mine, men jeg kunne ikke bruke klærne jeg hadde hos ham, for de var “hans”. Foreldrene mine har alltid kranglet over meg, og jeg drømte om at vi kunne være en familie, men i stedet ble det familieterapi som bare var ubehagelig. Pappa presset alltid på at jeg skulle være hos ham, og det var vanskelig å forklare at trening tok tid. Nå er jeg der nesten aldri. Jeg savner ham ikke, for det føles ikke som hjem. Jeg elsker broren min og hunden vår, men jeg håper alltid at pappa blir hjemme når vi drar ut, for jeg er ukomfortabel rundt ham. Jeg vet ikke om det er galt av meg å føle det sånn. Det er ikke det at jeg er redd for pappa, men jeg liker bare ikke å være med han, og håper at jeg ikke har tid til å dra til han

Svar

Hei

Det er leit å høre at det har vært så mye krangling mellom foreldrene dine. Noen foreldre krangler mye over barna, og vi vet at dette kan bli en ekstra belastning for barna.

Ut fra det du skriver virker det som du og faren din kanskje kom litt skjevt ut helt fra starten av. Det var vanskelig allerede da du ble født, og konflikten mellom foreldrene dine kan ha påvirket både faren din og deg. Sånne ting gjør det ofte mer komplisert å få en trygg og god relasjon.

Samtidig er det tydelig at faren din har ønsket å være en del av livet ditt. Han har kjempet for å ha kontakt, og det i seg selv kan være noe positivt – selv om måten det skjedde på kanskje ikke føltes god for deg.

Det er helt lov å kjenne på det du kjenner nå. Følelsene våre gir oss viktig informasjon.

Jeg tenker at det beste hadde vært om det kunne fungere for deg hos begge foreldrene dine. Du kan jo snakke med faren din nå og se om det kan gjøres noe så det fungerer bedre for deg.

Du kan si til faren din at du ønsker å snakke om hvordan dere to skal samarbeide fremover. Du blir eldre, og det er naturlig at du bestemmer mer og mer over egen tid. Kanskje dere kan ha noen faste avtaler, men at du også får styre en del selv.

Er det noe faren din og du liker å gjøre? Kanskje dere kan planlegge noe dere begge liker. Det trenger ikke å være en stor plan, men det å se en serie sammen på TV eller lage noe mat kan være hyggelig.

Hvis det ikke fungerer hos faren din så kan du jo være mer hos moren din. Men jeg anbefaler deg å forsøke å se om noe kan bli bedre først.

Det går også an å få hjelp ved familievernkontoret der dere bor. De snakker med ulike familier. De er godt kjent med at noen foreldre krangler mye over barna.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 25.11.2025